Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
41 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
varsam
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
varsom
Artikkelside
Nynorskordboka
40
oppslagsord
trø
3
III
,
trå
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
troða
;
jamfør
tre
(
3
III)
og
trå
(
4
IV)
Tyding og bruk
setje foten på
;
tre
(
3
III
, 1)
,
trakke
(1)
Døme
han trør inn på golvet
;
eg greier ikkje å trø på foten
;
trø ikkje i graset!
stå og trø
flytte seg til fots
;
gå
(
1
I
, 1)
Døme
trø rundt i byen
;
dei trødde over brua
trykkje ned med foten
Døme
ho trør spaden ned i jorda
;
trø inn pedalen
Faste uttrykk
gå og trø
drive rundt utan formål
;
ikkje ha noko nyttig å drive med
gå og trø heile dagen
;
ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
trø dansen
danse
(1)
trø feil
setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
trø feil i trappa
gjere noko gale
i slike saker er det lett å trø feil
trø til
setje inn alle krefter
;
hjelpe til
trø til i hjelpearbeidet
;
skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
trø varsamt
gå forsiktig
trø varsamt i den bratte trappa
vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
trø vatnet
røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
eg ser ikkje utan briller
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ho såg seg sjølv i spegelen
;
eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot
;
kike
(
1
I)
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
dei ser ein film
;
har du sett intervjuet i avisa?
ho såg gjennom vindauget
forstå
(1)
,
skjøne
;
innsjå
Døme
han kunne ikkje sjå problemet
;
ho er rik, kan du vel sjå
;
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare
;
finne
(
5
V
, 1)
, oppdage
;
kome fram til
Døme
vi får sjå korleis det går
;
denne fuglen er noko vi sjeldan ser her
;
vi ser heimbyen vår på ein annan måte no
;
eg skjønar ikkje kva du ser i henne
;
du skal sjå det går nok bra
leggje positivt merke til
;
vise forståing for,
anerkjenne
(3)
Døme
leiaren var flink til å sjå dei tilsette
;
ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne
;
ein god lærar ser elevane sine
vilje
(
2
II
, 1)
,
ynskje
(1)
;
føretrekkje
Døme
eg ser helst at du går
;
dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
vere saman med
;
treffe
(1)
, møte
Døme
dei såg kvarandre ofte
;
når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
Døme
stort sett er folk hyggelege
;
samla sett er resultata betre i år
;
han ser alltid ting på sin eigen måte
;
isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar
;
han såg seg sjølv som ein helt
;
generelt sett er laget betre i år
tenkje etter, fundere
Døme
la meg sjå, det er femten år sidan i år
Faste uttrykk
ikkje sjå ut
vere fæl å sjå på
huset ser ikkje ut etter brannen
;
rommet ditt ser ikkje ut
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
;
ikkje rekne med
;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
sjå an
vurdere noko ei tid føre ein tek ei avgjerd
;
tenkje nærmare over
;
avvente
vi ser an situasjonen
;
vi såg det an nokre dagar
;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg
;
lat oss sjå vêret an først
;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
passe på nokon eller noko
eg ser etter tinga hans medan han er vekke
;
ho ser etter tantebarna sine i helga
leite etter nokon eller noko
eg ser etter fjernkontrollen
;
vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg
;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus
;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort)
;
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon
;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam
;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras
;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
granske, undersøke
;
vurdere
advokaten skal sjå på saka
;
dette er noko vi må sjå nøye på
kaste eit blikk på
;
ta i augesyn
vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvinga til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av
;
dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
leite etter noko eller nokon
dei ser seg om etter ein ny stad å bu
;
ho ser seg omkring etter brillene
kike rundt seg
dei ser seg om på det nye kontoret
reise rundt
han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie
;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sett seg ut ein ny sofa
sjå til
passe på
;
ha tilsyn med, syte for
eg ser til dyra
;
du må sjå til at gjestene får mat
ta fatt på
;
setje i gang med
no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemd framtoning
;
framstå
(2)
han ser flott ut i den dressen
;
du ser friskare ut i dag
;
det ser ut som vi kan dra no
sjå ut som/til
gje inntrykk av
;
likne
han ser ut som ein liten engel
;
ho ser ut til å more seg
gje grunn til å tru at noko vil skje
det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til
;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til
Artikkelside
vende
3
III
venda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
venda
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp
;
snu
(
2
II
, 1)
,
dreie
(1)
Døme
plogen vender grastorva
;
vende nasen heimover
;
vende blikket nedover
;
dei vende ansikta mot kvarandre
;
vende på hovudet
ta ei anna lei
;
snu
(
2
II
, 2)
Døme
vende kursen nordover
;
vende og gå tilbake
;
det gjeld å vende i tide
peike i ei viss retning
Døme
rommet vender ut mot hagen
;
vende handflatene oppover
;
vende våpenet mot noko
;
stolane stod vende mot scena
forflytte seg
;
reise
(
3
III
, 1)
,
dra
(17)
,
kome
(
2
II
, 2)
Døme
skal vi vende heimover snart?
trekkfuglane vender sørover om hausten
få til å endre seg
;
snu til det betre
Døme
vende ei negativ utvikling
;
vende kampen til siger
sikte inn
;
rette
(
2
II
, 3)
Døme
vende merksemda mot det største problemet
;
vende tankane mot noko anna
avhende, byte bort, selje
Døme
vende noko i pengar
Faste uttrykk
snu/vri og vende på
undersøkje
eller
diskutere frå mange synsvinklar
;
saumfare
pappa skal alltid snu og vende på det eg seier
;
det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
vende heim
kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
eldstedottera vender heim etter sommaren
vende inn
i matlaging: blande varsamt inn
vende om
endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
båten vende om grunna dårleg vêr
;
vegen er no stengt, og bilane må vende om
forandre framgangsmåte eller meining
forsøkje å få skeptikarane til å vende om
;
prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
vende seg bort
snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
vende seg bort frå fjernsynet
;
ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
få eit meir distansert forhold til
;
trekkje seg unna
han har vendt seg bort frå familien sin
vende seg mot
gjere til ein motstandar eller fiende
;
ta kampen mot
vende seg mot sine eigne
;
eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden
;
artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
vende seg til
rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
vende tilbake
kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
det er godt å vende tilbake til heimlandet
;
etter reisa vende ho tilbake til heimbygda
;
gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
vende tilbake til kvardagen
;
eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar
Artikkelside
segl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
segl
Tyding og bruk
stor
duk
(1)
, ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei
mast
(1)
eller liknande
på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
Døme
vinden fylte segla
som etterledd i ord som
bramsegl
råsegl
skværsegl
utspent duk eller presenning som skal fange opp noko,
eller
som skal verne mot noko
som etterledd i ord som
brannsegl
solsegl
Faste uttrykk
berge/stryke/reve segl
ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
mannskapet reva segla
;
vi må berge segla i dette vêret
;
dei strauk segla for å få kontroll over skipet
setje ned tempoet, bremse
for fulle segl
med alle segla heiste og dermed i høg fart
skonnerten kom mot oss for fulle segl
med stor fart, kraft og energi
julesalet går for fulle segl
setje alle segl til
ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
setje alle krefter inn
;
setje alle klutar til
dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
setje segl
heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
setje i gang, starte
ta rev i segla
trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
gå meir varsamt fram
;
moderere seg
under segl
på reise
;
undervegs
fullriggaren var under segl mot fjerne strender
vind i segla
medgang
;
suksess
firmaet har vind i segla for tida
Artikkelside
stille seg
Tyding og bruk
gå varsamt
;
liste seg
;
stiltre seg
;
Sjå:
stille
Døme
dei stiller seg fram
;
ho stilte seg over golvet
;
han prøvde å stille seg innpå dei
Artikkelside
stille
4
IV
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stilla
;
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stanse
(
2
II
, 2)
,
stogge
(2)
;
tilfredsstille
Døme
stille svolten
dempe
(1)
,
lindre
Døme
tablettane stilte dei verste smertene
stemme
(
3
III
, 1)
Døme
det vart sagt at ho kunne stille blod
setje på eit visst punkt
;
justere
,
regulere
Døme
stille klokka
;
stille forgassaren
stemme eit instrument
Døme
stille fela
Faste uttrykk
stille klokka etter noko/nokon
vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
eg kan stille klokka etter toget
;
han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
stille seg
gå varsamt
;
liste seg
;
stiltre seg
dei stiller seg fram
;
ho stilte seg over golvet
;
han prøvde å stille seg innpå dei
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stall
;
same opphav som
stille
(
3
III)
Tyding og bruk
som er i ro
;
som ikkje rører seg
;
roleg
(1)
Døme
dei seglde på stille hav
brukt som adverb:
han søv stilt i senga
utan bråk og uro
;
lydlaus
Døme
ein still og fredeleg stad
;
det var heilt stilt i huset
brukt som adverb:
elva rann stilt
;
eg prøvde å gå stilt i trappa
taus
(
2
II)
,
tagal
Døme
ho er så still og alvorleg
;
eg bad ei still bøn om at det måtte gå bra
blyg
Døme
han var den stillaste og mest smålåtne av syskena
Faste uttrykk
den stille veka
veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
i det stille
i løynd
still interessent
person som skyt pengar inn i ei verksemd utan å vere aktivt med i drifta
;
sleeping partner
still mobilisering
mobilisering utan offentleg kunngjering
stillaste vatnet har djupaste grunnen
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
stå stilt for nokon
ikkje greie å tenkje
;
ikkje greie å kome på noko
no står det heilt stilt for meg
Artikkelside
tuppe
2
II
tuppa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sparke (noko) lett med sko- eller støvelspissen
Døme
tuppe ballen i mål
nappe varsamt i
;
nappe ut or
Døme
tuppe (ut) bos frå trøya
Artikkelside
stige
2
II
stiga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stíga
Tyding og bruk
flytte seg med eitt
eller
fleire steg
Døme
stige varsamt
;
stige av sykkelen
;
stige til hest
;
stige i land
;
ver så god, stig inn
;
ho stig opp på talarstolen
;
dei steig over gjerdet
gå oppover
;
bli høgare
Døme
stige til vêrs
;
vegen stig bratt oppover
;
havnivået har stige med fleire centimeter
auke, vekse
Døme
stige i verdi
;
prisane stig
;
bråket steig og steig
;
temperaturen stig
brukt som adjektiv:
i stigande grad
Faste uttrykk
stige fram
dukke opp
;
vise seg
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
Artikkelside
trø varsamt
Tyding og bruk
Sjå:
trø
gå forsiktig
Døme
trø varsamt i den bratte trappa
vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
Døme
ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100