Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
117 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

tilbehør

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk tobehore

Betydning og bruk

  1. noe som normalt hører til noe;
    utstyr eller gjenstand som brukes sammen med noe
    Eksempel
    • en regattabåt med alt tilbehør
  2. mat som spises sammen med en rett
    Eksempel
    • spise lutefisk med bacon og ertestuing som tilbehør
Artikkelside

utviklingsforstyrrelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på tilstander som fører til at et barn utvikler seg mindre eller saktere enn normalt
Artikkelside

undertallig

adjektiv

Opphav

av tall (2

Betydning og bruk

som inneholder et lavere antall enn ventet eller normalt;
Eksempel
  • det undertallige laget knuste motspillerne
Artikkelside

tilnærmelsesvis, tilnærmingsvis

adverb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. bortimot, nesten
    Eksempel
    • han har levd et tilnærmelsesvis normalt liv
  2. i nektende uttrykk: på langt nær
    Eksempel
    • han er ikke tilnærmelsesvis så flink som søsteren
Artikkelside

velskapt

adjektiv

Opphav

av vel (3

Betydning og bruk

normalt eller godt skapt;
Eksempel
  • føde et velskapt barn;
  • velskapte hender
Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    1. gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    2. slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

umenneskelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. unormal for mennesker;
    Eksempel
    • ha en umenneskelig styrke
  2. svært hard eller nådeløs;
    Eksempel
    • behandle noen umenneskelig;
    • det var et umenneskelig slit å slepe steinene opp bakken
  3. som er verre enn det et menneske (normalt) kan tåle
    Eksempel
    • gjennomgå umenneskelige lidelser;
    • de levde under umenneskelige forhold i slummen
    • brukt som adverb:
      • umenneskelig vond
Artikkelside

normal 2

adjektiv

Opphav

av latin normalis ‘laget etter vinkelmål, vinkelrett’, av norma; jamfør norm

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • følge normal framgangsmåte;
    • normal nedbørmengde
    • brukt som adverb:
      • etter fem minutter pustet hun normalt igjen
  2. som har fulle åndsevner;
    tilregnelig, psykisk frisk
    Eksempel
    • han er ikke helt normal
Artikkelside

ultrarapid

adjektiv

Betydning og bruk

om filmopptak: som er fotografert med flere bilder per tidsenhet enn normalt, slik at opptaket kan vises i sakte film
Artikkelside

høgskole, høyskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skole (1, 1) som gir høyere utdanning innenfor bestemte yrkes- og fagområder, og som normalt bygger på bestått videregående opplæring
Eksempel
  • vitenskapelig høgskole;
  • studere på høgskolen
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

tilbehøyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk tobehore

Tyding og bruk

  1. noko som normalt høyrer til noko;
    utstyr eller gjenstand som blir brukt saman med noko
    Døme
    • da eg kjøpte mobilen, fekk eg med deksel og høyretelefonar som tilbehøyr
  2. mat som ein et saman med ein rett
    Døme
    • vi har ofte ertestuing som tilbehøyr til kjøtkakene
Artikkelside

utviklingsforstyrring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samnemning på tilstandar som gjer at eit barn utviklar seg mindre eller saktare enn normalt
Artikkelside

flaum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flaumr; samanheng med flyte (1

Tyding og bruk

  1. høgare vasstand enn normalt i vassdrag eller innsjø;
    svært stor vassføring
    Døme
    • det er flaum i elva;
    • flaumen kom heilt uventa
  2. i overført tyding: stor mengd, straum
    Døme
    • ein flaum av turistar;
    • ein flaum av ord;
    • ein flaum av pengar
  3. Døme
    • eit dikt med flaum
Artikkelside

sakte 1

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. langsam, roleg
    Døme
    • gå med sakte fart
    • brukt som adverb:
      • køyre sakte;
      • trafikken går saktare enn normalt
  2. dempa, still
    Døme
    • ein sakte gråt
    • brukt som adverb:
      • tale sakte
Artikkelside

undertalig

adjektiv

Opphav

av tal

Tyding og bruk

som innheld eit lågare antal enn venta eller normalt;
Døme
  • kvinner er undertalig i denne bransjen
Artikkelside

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • høyet er tørt;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • grave grøfter for å lage marka tørrare;
    • kaka var den tørraste eg har smakt;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har gått tom for vatn
    Døme
    • brønnen er tørr;
    • tørre bekker;
    • gryta er kokt tørr
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
    Døme
    • tørr kvitvin;
    • eit glas tørr sherry
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. (overdrive) sakleg og humørlaus;
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar;
    • tørre sakspapir;
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  10. om humor: lågmælt, men treffande og underfundig;
    jamfør tørrvittig
    Døme
    • tørr humor;
    • kommentarane hennar er tørre, men gode
  11. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • steik pinjekjernane i tørr panne;
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
    • formelt har styret sitt på det tørre;
    • vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • halde seg tørr
    1. hindre at ein blir våt
      • ha på støvlar for å halde seg tørr;
      • kom under tak, så du held deg tørr
    2. avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
      • ho har halde seg tørr i ti år
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
Artikkelside

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

  1. dra seg bort frå;
    flytte seg til sides eller attende
    Døme
    • fienden vik attende;
    • vike av frå kursen;
    • blikket hennar veik til sides;
    • sjå på noko utan å vike med blikket
  2. fjerne seg til føremon for noko anna;
    Døme
    • vike plassen som leiar;
    • solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
    • eg lyt vike for å sleppe til andre;
    • andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
    • den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
    • dagen måtte vike for natt
  3. ikkje handle eller vere i tråd med noko;
    unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
    Døme
    • vike frå ansvaret sitt;
    • bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
    • boka vik unna det verkelege spørsmålet
  4. ikkje kome i vegen for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Døme
    • ein må vike for ambulansen;
    • her må bilar vike for syklistar;
    • normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
    • motorbåtar skal vike for seilskuter
  5. gje etter for;
    bøye av
    Døme
    • vike for lova;
    • til slutt måtte ho vike av for presset;
    • eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven
Artikkelside

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne
Artikkelside

vassflaum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vazflaumr

Tyding og bruk

høgare vasstand enn normalt i vassdrag eller innsjø;
svært stor vassføring;
Artikkelside

velskapt, velskapa

adjektiv

Opphav

av vel (2

Tyding og bruk

normalt eller godt skapt;
Døme
  • føde eit velskapt barn;
  • velskapte hender
Artikkelside