Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

fert

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med fart

Betydning og bruk

lukt av vilt;
Eksempel
  • hunden fikk fert av haren

Faste uttrykk

  • få ferten av
    • kjenne lukten av
      • jakthunden får ferten av byttet;
      • haiene fikk ferten av blod
    • finne ut av eller få mistanke om;
      få en forsmak på;
      få greie på
      • journalisten fikk ferten i nyheten;
      • laget har fått ferten av gull
Artikkelside

hare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heri; beslektet med norrønt hǫss ‘grå’

Betydning og bruk

  1. dyr med store ører, lange bakbein, gråbrun sommerpels og hvit vinterpels;
    Lepus timidus
    Eksempel
    • det er mye hare i området
  2. i overført betydning: svak, redd person;
  3. i idrett: person som skal trekke opp og holde oppe farten i løp, særlig i de første rundene
    Eksempel
    • han skal være med som hare de første 400 meterne

Faste uttrykk

  • ingen vet hvor haren hopper
    ingen vet hva som vil skje
Artikkelside

hopp 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hopp

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • haren kom i lange hopp;
    • kattungen lekte med hopp og sprett
  2. hopping som idrettsøvelse (for eksempel på ski eller i friidrett)
    Eksempel
    • Norge gjorde det bra i hopp og løp;
    • delta både i hopp og langrenn
  3. oppbygning i skibakke der hopperne tar sats
    Eksempel
    • komme godt ut fra hoppet
  4. i overført betydning: sprang (1, 2)
    Eksempel
    • her gjør fortellingen et hopp fram til 1940;
    • teknologien har gjort et hopp framover
Artikkelside

hit 3

adverb

Opphav

norrønt hit, hingat; fra svensk

Betydning og bruk

  1. til dette stedet
    Eksempel
    • kom hit!
    • hit med pengene!
    • når kom du hit til bygda?
  2. til et visst avsnitt eller sted i en bok
  3. til denne gruppen
    Eksempel
    • haren er en gnager, og hit hører også ekorn og mus

Faste uttrykk

  • hit og dit
    fram og tilbake, i alle retninger, uten mål
Artikkelside

vinterpels

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • haren har hvit vinterpels
Artikkelside

vinterham

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • haren, rypa med vinterham;
  • landskapet i vinterham
Artikkelside

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja; beslektet med true betydning 2 etter tysk drucken

Betydning og bruk

Eksempel
  • trykke på de riktige knappene;
  • trykke inn ruta;
  • sitte og trykke en hel kveld – kjede seg eller føle seg pinlig berørt fordi samtalen går tregt;
  • haren, rypa trykte – lå urørlig for ikke å bli sett
  • som adverb i presens partisipp:
    • trykkende varmt, stille

Faste uttrykk

  • trykke til sitt bryst
    bifalle sterkt
    • en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

hare 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heri; samanheng med norrønt hǫss ‘grå’

Tyding og bruk

  1. dyr med store øyre, lange bakføter, gråbrun sommarpels og kvit vinterpels;
    Lepus timidus
    Døme
    • dei såg ein hare i fjellsida
  2. i overført tyding: veik, redd person;
  3. i idrett: person som skal dra opp og halde oppe farten i eit løp, særleg i dei første rundane
    Døme
    • vere hare under rekordforsøket

Faste uttrykk

  • ingen veit kvar haren hoppar
    ingen veit kva som vil hende
Artikkelside

hopp 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hopp

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han gjorde eit langt hopp;
    • haren kom i lange hopp
  2. hopping som idrettsgrein (til dømes på ski eller i friidrett)
    Døme
    • Noreg gjorde det best i hopp og løp;
    • vere med både i hopp og langrenn
  3. oppbygnad i skibakke til å ta sats frå
    Døme
    • han kom skeivt ut frå hoppet
  4. i overført tyding: sprang (1, 2)
    Døme
    • framstillinga gjer her eit hopp fram til 1950;
    • utviklinga har gjort eit stort hopp framover
Artikkelside

trakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt traðk n, traðkr m

Tyding og bruk

  1. det å trakke;
    gang att og fram;
    Døme
    • eit stendig trakk utanfor døra;
    • eit fælt trakk av turistar – dvs stor ferdsel
  2. Døme
    • trakk etter haren
Artikkelside

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte;
    avfyring av eit prosjektil
    Døme
    • skyte skot på skot;
    • dei høyrde eit skot
  2. prosjektil frå eit skytevåpen;
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot
  3. stode som gjer det mogleg å skyte
    Døme
    • få skot på haren
  4. kast, slag eller spark av ein ball mot mål
    Døme
    • skotet gjekk i mål;
    • ho hadde fleire gode skot på mål
  5. det å brått ta eit bilete med kamera
    Døme
    • fyre av eit skot med kamera
  6. injeksjon med narkotisk stoff
    Døme
    • setje eit skot med heroin
  7. det at noko skyt fram
    Døme
    • det er skot i treet
  8. plantedel som skyt fram frå ein knopp;
    Døme
    • om våren skyt plantene nye skot
  9. tilbygg til eit hus;
    (enkelt) frittståande uthus
  10. brukt som etterledd i samansetningar: noko som er lagt til

Faste uttrykk

  • i skotet
    sterkt etterspurd;
    populær
    • tida da visesong var i skotet
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
  • sitje som eit skot
    passe perfekt;
    vere ein fulltreffar
    • dressen sit som eit skot;
    • musikken sat som eit skot
  • skot i blinde
    lite gjennomtenkt forsøk;
    planlaust tiltak
  • som eit skot
    svært fort (og brått);
    lynraskt
    • ho fauk som eit skot ned trappa
Artikkelside

hukre

hukra

verb

Opphav

samanheng med huke (1

Tyding og bruk

  1. skjelve av frost;
    Døme
    • hukre og fryse
  2. lage ein døyvd, skjelvande lyd
    Døme
    • haren hukrar;
    • hukre og le
Artikkelside

vinterpels

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • haren har den kvite vinterpelsen på
Artikkelside

vinterham

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ham som høver, vernar om vinteren
Døme
  • haren, rypa med vinterham;
  • landskapet i vinterham
Artikkelside

sno 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. kaldt, bitande vinddrag
    Døme
    • det var ei isande sno langsmed elva
  2. lukt, tev av noko
    Døme
    • bikkja fekk snoa på haren
Artikkelside

drakt

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk dragen ‘bere’

Tyding og bruk

  1. sett av klesplagg (som høyrer saman);
  2. kvinneklednad av jakke og skjørt, eller bukse, i same stoffet
    Døme
    • arbeidsklede er mørkblå drakt og kvit bluse
  3. ytre kroppsdekke som skiftar etter årstida;
    Døme
    • haren har fått ny drakt
  4. Døme
    • bladet har fått ny drakt
Artikkelside

dimorfi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

det at det finst to ulike former av eit stoff eller av ei plante- eller dyreart
Døme
  • eit døme på dimorfi er at haren byter farge
Artikkelside