Bokmålsordboka
fert
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en fert | ferten | ferter | fertene |
Opphav
fra tysk; beslektet med fartBetydning og bruk
lukt av vilt;
Eksempel
- hunden fikk fert av haren
Faste uttrykk
- få ferten av
- kjenne lukten av
- jakthunden får ferten av byttet;
- haiene fikk ferten av blod
- finne ut av eller få mistanke om;
få en forsmak på;
få greie på- journalisten fikk ferten i nyheten;
- laget har fått ferten av gull