Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 215 oppslagsord

underlegen

adjektiv

Opphav

etter tysk ‘som ligger under’

Betydning og bruk

mindre god eller dyktig;

motsatt overlegen (1)

Eksempel

være sin motstander underlegen;
føle seg underlegen overfor noen

Artikkelside

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

om person eller kroppsfunksjon: syk, skadd, skrøpelig;
ikke frisk
Eksempel
- ha dårlig hjerte;
- han er dårligere til beins enn før;
- føle seg dårlig;
- ha dårlig helse
- brukt som adverb
  det står dårlig til med pasienten
lite tjenlig;
mangelfull
Eksempel
- en dårlig kniv;
- gjøre dårlig arbeid;
- et dårlig forslag;
- dårlig hukommelse;
- en dårlig unnskyldning;
- snakke dårlig norsk
- brukt som adverb
  høre dårlig
lite flink;
udugelig
Eksempel
- dårlige sjefer;
- de dårligste studentene;
- være dårlig i matematikk
ikke nok;
knapp, utilstrekkelig
Eksempel
- dårlig lønn;
- det er dårlig med bær i år;
- hun har dårlig tid
som er til ulempe for noen
Eksempel
- dårlig vær;
- det dårligste kornåret på lenge;
- det var dårlige tider
som vekker ubehag
Eksempel
- dårlige nyheter;
- dårlig samvittighet;
- være i dårlig humør
(moralsk) mindreverdig, forkastelig
Eksempel
- dårlige kamerater;
- være en dårlig mor;
- komme i dårlig selskap;
- en dårlig spøk;
- dårlig litteratur
- brukt som adverb
  det var dårlig gjort;
  bli dårlig behandlet

Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

utsøkt (1), ypperlig, god (1)
Eksempel
- en fin vin;
- en fin løsning;
- fine forhold;
- fint føre;
- ha det fint;
- så fint!
- få noen fine dager;
- føle seg i finere form
- brukt som adverb:
  greie seg fint;
  det går fint
som det er lett å like;
behagelig, pen
Eksempel
- ta på seg de fineste klærne sine;
- en fin gutt;
- fine farger;
- en fin dag;
- fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt, fornem (2)
Eksempel
- være av fin familie;
- ha fine fornemmelser
- brukt som substantiv:
  maten var forbeholdt de fine
- brukt som adverb:
  snakke fint
nobel, edel, omsorgsfull
Eksempel
- et tvers igjennom fint menneske
- brukt som adverb:
  behandle noen fint
varsom, taktfull
Eksempel
- de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
- du er meg en fin en
tynn, spe
Eksempel
- fin tråd
glatt, jevn
Eksempel
- fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
- fin sand;
- fint mel;
- fin netting
- brukt som adverb:
  hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
- ha en fin hørsel;
- fine nyanser;
- fine målinger;
- fint håndarbeid tar tid
- brukt som adverb:
  fint gradert
ren (4)
Eksempel
- fint gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
- han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
fin på det
kresen (2)
fint lite
svært lite
sitte fint i det
være ille ute

Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

som har stor kraft;
kraftig (1)
Eksempel
- være sterk i armene;
- en sterk mann;
- bilen har sterk motor;
- du er sterkere enn meg;
- hun er sterkest i beina
som tåler mye, varer lenge;
solid, holdbar
Eksempel
- en sterk kjetting;
- sterke sko
mektig (1)
Eksempel
- en sterk stat;
- opposisjonen er sterk
fast (3)
Eksempel
- ha en sterk vilje;
- være sterk i troen;
- ha en sterk vilje
med stor innvirkning;
handlekraftig
Eksempel
- hun er regjeringens sterke kvinne
drastisk, krass
Eksempel
- bruke sterke midler;
- sterke ord
heftig (1), voldsom (2)
Eksempel
- være i sterk sinnsbevegelse;
- komme i sterk fart;
- stå i sterk kontrast til hverandre;
- filmen har en del sterke scener
kraftig, intens
Eksempel
- en sterk lyd;
- sterk varme
- brukt som adverb:
  det regnet sterkt;
  ha sterkt blå øyne;
  prisene er sterkt nedsatt;
  føle sterkt for noe
flink, god
Eksempel
- være sterk i regning;
- en sterk løper;
- gå et sterkt løp
med kraftig smak, lukt eller virkning
Eksempel
- sterk kaffe;
- sterkt brennevin
i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning;
til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

sterk bøyning
om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
jamfør svak bøyning
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen;
kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
sterke saker
1. alkohol eller andre rusmidler
2. noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
  seks mål på bortebane er sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
til forskjell fra svake verb
'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb

Artikkelside

uroe

verb

Betydning og bruk

avbryte fred og stillhet for;
bry (2, forstyrre
Eksempel
- uroe en som sover
få til å føle angst og uro;
engste, bekymre
Eksempel
- uroe seg for framtiden;
- du trenger ikke uroe deg over meg;
- episoden uroet henne

Artikkelside

uro

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

fravær av ro (2, 1);
bevegelse (1), liv (2), fart (2)
Eksempel
- være i uro;
- vinden skapte uro på havet
fravær av ro og stillhet;
bråk (2, 1), larm, leven (1)
Eksempel
- lage uro i klassen;
- bli holdt våken av uroen fra gaten
følelse av utilfredshet eller bekymring;
rastløshet, bekymring, engstelse, nervøsitet, misnøye
Eksempel
- føle en stor uro;
- følge utviklingen med stigende uro;
- tanken fylte henne med uro;
- kjenne en viss uro over framtiden
(politisk) spent situasjon eller forhold;
spenning (1, 5), opprør (1), konflikt (1)
Eksempel
- en tid full av politisk uro;
- indre uro i landet;
- landet preges av sosial uro
mild verk (1, 1)
Eksempel
- kjenne uro i leggmusklene etter løpet
balansehjul i urverk
opphengt leke eller pynt med deler som holdes i bevegelse (og lager lyd) av luftdrag eller innebygd motor

Artikkelside

usårlig

adjektiv

Betydning og bruk

som er svært vanskelig å skade, såre eller ramme

Eksempel

være usårlig overfor noe;
føle seg sterk og usårlig

Artikkelside

usigelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan uttrykkes med ord;

ubeskrivelig, umåtelig

Eksempel

føle en usigelig lettelse;
lykken var usigelig

brukt som adverb:
- bli rammet av en usigelig tragisk ulykke;
- kjenne seg usigelig trøtt
brukt som substantiv:
- sette ord på det usigelige

Artikkelside

uroing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å forstyrre eller få til å føle uro

Eksempel

utbyggingen kan føre til uroing av dyrelivet

Artikkelside

urmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

barsk og naturtro mann slik en forestiller seg at de opprinnelige mennene i menneskeslekta var;

til forskjell fra urkvinne

Eksempel

føle seg som en urmann;
ha urmannen som ideal

Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

som har stor kraft;
kraftig (1)
Døme
- vere sterk i kroppen;
- ein sterk mann;
- bilen har sterk motor;
- høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen;
- den svarte hesten er sterkast
som toler mykje, varer lenge;
solid, varig
Døme
- ein sterk kjetting;
- sterke sko
mektig (1)
Døme
- ein sterk stat;
- opposisjonen er sterk
fast (3)
Døme
- vere sterk i trua;
- ha ein sterk vilje
med stor innverknad;
handlekraftig
Døme
- han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk, krass
Døme
- bruke sterke ord;
- bruke sterke middel
heftig (1), overhendig (1)
Døme
- vere i sterk sinnsrørsle;
- filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Døme
- sterk lyd;
- sterk varme;
- sterk storm
- brukt som adverb:
  føle sterkt for noko;
  det regna sterkt;
  ha sterkt blå auge;
  prisane er sterkt nedsette
flink, god
Døme
- vere sterk i rekning;
- eit felt med mange sterke løparar;
- gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Døme
- sterk kaffi;
- sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
jamfør linn bøying og svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
1. alkohol eller andre rusmiddel
2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
  vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
til skilnad frå linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

Artikkelside

dass

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

truleg av tysk das Haus eller das Häuschen ‘(vesle)huset’

Tyding og bruk

i uformell bruk: rom eller doskål der ein gjer frå seg;

do (, toalett (1)

Døme

gå på dass;
vaske dassen

Faste uttrykk

brenne på dass
vere i akutt fare eller naud
no må vi gjere noko, for no brenn det på dass
gå i dass
bli ein fiasko;
bli bortkasta, forgjeves
all innsatsen kan gå i dass;
kampen gjekk rett i dass;
fleire tusen kroner rett i dass
som ein dass
lurvete, uflidd;
elendig, horribel
føle seg som ein dass;
huset ser ut som ein dass;
dei spela som ein dass

Artikkelside

useieleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan uttrykkjast med ord;

ubeskriveleg, umåteleg

Døme

kjenne ei useieleg glede;
bli ramma av ei useieleg trist ulykke

brukt som adverb:
- føle seg useieleg stolt
brukt som substantiv:
- kunstverket uttrykkjer det useielege

Artikkelside

oppleve

oppleva

verb

kløyvd infinitiv: oppleva

Opphav

opphavleg ‘leve til noko skjer’

Tyding og bruk

vere med på;
røyne (2, sjå (2
Døme
- ikkje få oppleve det store skiftet;
- barna opplever mykje i løpet av ein dag;
- vi opplevde mykje på turen
føle (1, 3), kjenne (2, 3), oppfatte (2)
Døme
- korleis opplever du tapet?
- dei opplevde systemet som veldig tungrodd

Artikkelside

følsam

adjektiv

Opphav

frå tysk; av føle (

Tyding og bruk

som reagerer sterkt på ytre påverknad eller inntrykk;
finmerkande, kjenslevar (1)
Døme
- eit følsamt måleinstrument;
- vere følsam for støv;
- kabelen er svært følsam
med sterke kjensler;
nærtakande, sårbar, kjenslevar (2)
Døme
- ha eit følsamt sinn;
- han er den mest følsame av brørne
som ein unngår å snakke om fordi det kan støyte (6) (nokon);
som ein handsamar med diskresjon;
ømtolig (2), delikat (3), kjenslevar (3)
Døme
- ei følsam sak

Artikkelside

føle 1

føla

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

granske ved å ta på;
kjenne (2, 4)
Døme
- føle med fingrane på tøyet;
- ho følte med handa langs vindaugskarmen
merke med sansane;
kjenne (2, 2) (på), sanse
Døme
- føle svolt;
- føle fysisk ubehag;
- føle seg sjuk;
- føle nauda på kroppen
merke i hugen;
kjenne (2, 3) i sitt indre
Døme
- føle på seg at det blir regn;
- føle sorg og sakn;
- føle ansvar;
- føle seg glad;
- det kan følast urettferdig

Faste uttrykk

føle for
ha lyst til
føle med
ha medkjensle med (nokon)
føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis
føle seg fram
prøve seg fram;
trivle seg framover
til å ta og føle på
handgripeleg, konkret;
tydeleg, opplagd
spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp

Artikkelside

ærekrenkje, ærekrenke

ærekrenkja, ærekrenka

verb

Tyding og bruk

krenkje ærekjensla til nokon gjennom ord eller handling;

injuriere

Døme

føle seg ærekrenkt

brukt som adjektiv:
- kome med ærekrenkjande påstandar

Artikkelside

velkomen 2, velkommen 2

adjektiv

Opphav

norrønt velkominn

Tyding og bruk

som ein set pris på å ha på besøk eller til stades
Døme
- ynskje nokon velkomen;
- alle er velkomne;
- få gjestane til å føle seg velkomne
- brukt i utrop:
  velkomen til oss!
  velkomen heim, guten min!
som ein er svært glad for;
kjærkomen
Døme
- ei velkomen melding;
- pausen var svært velkomen då han endeleg kom

Artikkelside

klump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med klamp

Tyding og bruk

mindre mengd av fast masse;
klatt (1), klake (1, 2)
Døme
- klumpar i grauten;
- kna deigen til ein liten klump;
- lage store klumpar av snø
samanballa knyte;
tull (1, 1), bylt
Døme
- tulle handkleet til ein klump
tett oppsamling av noko;
klyngje (1, 1), hop (1), flokk (1)
Døme
- endene går rundt i ein klump
i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
Døme
- føle ein klump i magen;
- ha ein vond klump i brystet

Faste uttrykk

få klump i halsen
bli på gråten
få klump i halsen av å tenkje på noko

Artikkelside

skjere tenner

Tyding og bruk

Sjå: tann

gnisse tennene mot kvarandre
Døme
- skjere tenner som liten
føle motvilje eller uro over noko
Døme
- eg skjer tenner berre av tanken

Artikkelside

Resultater per side: