Bokmålsordboka
uroe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uroe | uroer | uroa | har uroa | uro! |
| urodde | har urodd | |||
| uroet | har uroet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| uroa + substantiv | uroa + substantiv | den/det uroa + substantiv | uroa + substantiv | uroende |
| urodd + substantiv | urodd + substantiv | den/det urodde + substantiv | urodde + substantiv | |
| uroet + substantiv | uroet + substantiv | den/det uroede + substantiv | uroede + substantiv | |
| den/det uroete + substantiv | uroete + substantiv | |||