Bokmålsordboka
uroing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uroing | uroingen | uroinger | uroingene |
| hunkjønn | ei/en uroing | uroinga | ||
Betydning og bruk
det å forstyrre eller få til å føle uro
Eksempel
- utbyggingen kan føre til uroing av dyrelivet