Bokmålsordboka
krass
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
krass | krast | krasse | krasse |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
krassere | krassest | krasseste |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk; fra latin crassus ‘tykk, grov’Betydning og bruk
framført på en direkte måte, med sterk språkbruk;
hard og kompromissløs
Eksempel
- tåle krass kritikk;
- bruke krasse uttrykk;
- kritisere noen i krasse ordelag