Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
416 treff

Bokmålsordboka 231 oppslagsord

håpe

verb

Opphav

av lavtysk hopen

Betydning og bruk

ha håp (1) eller forventning om noe
Eksempel
  • håpe på godt vær;
  • håpe på bedre tider;
  • de håper at behandlingen vil fungere;
  • jeg håpte at han ville svare på meldingen;
  • jeg både håper og tror at planen vil lykkes
Artikkelside

monne 2

verb

Opphav

norrønt munu

Betydning og bruk

foreldet: ville, skulle, komme til å;
jamfør mon
Eksempel
  • jeg reiser, hva hun enn mon si;
  • jeg ønsker dem alt godt, hvor de enn monne være
Artikkelside

heksedans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i folketro: dans av hekser under heksesabbaten
  2. ville, ubeherskede bevegelser
  3. Eksempel
    • den heksedansen som trafikken er i dag
Artikkelside

holde

verb

Opphav

norrønt halda

Betydning og bruk

  1. ha tak i eller grep rundt
    Eksempel
    • holde kjæresten i hånden;
    • han holdt barnet i armene;
    • hold i denne planken for meg;
    • hold fast!
    • holde seg fast i rekkverket
  2. få noe eller noen til å bli på en viss plass;
    ha fysisk makt over;
    hindre i å utfolde seg fritt
    Eksempel
    • holde hesten;
    • tre politifolk holdt arrestanten;
    • de holdt ham tilbake;
    • holde barna inne på grunn av forkjølelse;
    • holde troppene samlet;
    • holde noe innenfor rimelige grenser;
    • de prøvde å holde henne fra å begynne å røyke;
    • holde seg borte fra alkohol;
    • hun blir ofte holdt utenfor fellesskapet;
    • holde pusten;
    • han holdt gråten tilbake;
    • holde nervene i sjakk;
    • vi må prøve å holde ugresset nede;
    • hold munn!
  3. la innta en bestemt stilling;
    ha i en viss stilling;
    Eksempel
    • tre bjelker holder taket;
    • holde fram hånden;
    • holde arket opp mot lyset;
    • holde hendene på ryggen;
    • holde seg for ørene;
    • holde seg flytende
  4. være på et bestemt sted;
    ikke vike av fra eller komme ut av;
    bevege seg eller styre i en bestemt retning
    Eksempel
    • holde seg hjemme;
    • holde senga;
    • holde seg i bakgrunnen;
    • holde seg langs land;
    • holde til høyre for den høyeste toppen;
    • holde retningen;
    • holde takten;
    • hun holder til i Paris;
    • de holder følge med meg
  5. bevare i samme tilstand eller stilling;
    fremdeles ha, ikke miste;
    være uforandret;
    Eksempel
    • fienden greide å holde byen;
    • holde stillingen;
    • holde varmen;
    • vi skal nok holde liv i ham;
    • holde seg på beina;
    • holde seg i form;
    • de gode tidene holdt seg;
    • melka holder seg dårlig i varmen;
    • holde ved like;
    • holde humøret oppe
  6. rette seg etter;
    stå ved;
    Eksempel
    • holde fartsgrensen;
    • holde seg til loven;
    • holde det en lover;
    • de holdt ord
  7. ha eller nå opp i
    Eksempel
    • vannet holder 19 °C;
    • konjakken holder 40 % alkohol;
    • holde mål
  8. tåle uten å gå i stykker eller gi etter;
    stå imot trykk og påkjenning
    Eksempel
    • det var rart at redskapen holdt;
    • isen holdt ikke;
    • budsjettet holder ikke
  9. ha i tjeneste eller til rådighet;
    Eksempel
    • holde hushjelp;
    • holde hest
  10. abonnere på
    Eksempel
    • holde en avis
  11. drive på med;
    Eksempel
    • de holder konsert på fredag;
    • holde andakt;
    • holde vakt;
    • kan du holde utkikk etter dem?
    • hold dem under oppsyn!
    • holde orden på rommet;
    • holde fred;
    • holde rede på noe;
    • holde åpent hus på 50-årsdagen;
    • holde leven
  12. regne for;
    Eksempel
    • holde seg for god til noe;
    • jeg holder deg for å være en dyktig kar;
    • det holder jeg for lite trolig

Faste uttrykk

  • holde an
    stoppe
  • holde av
    • være glad i;
      sette pris på
      • jeg holder av ham
    • reservere
      • vi har holdt av fem billetter
  • holde fast ved
    være tro mot
  • holde fra hverandre
    holde atskilt;
    skjelne mellom flere
    • det er umulig å holde alle elevene fra hverandre
  • holde fram
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • holde igjen
    • hindre en bevegelse framover;
      bremse en utvikling
      • regjeringen tar ansvar for å holde igjen på pengebruken
    • ikke slippe fra seg
      • holde igjen løsningen til siste kapittel i boka;
      • pakken ble holdt igjen i tollen
  • holde inne med
    stanse talestrømmen;
    tie
    • hun holdt inne med hva hun egentlig mente
  • holde med
    være tilhenger av;
    være enig med
    • holde med Brann
  • holde noen med noe
    forsyne;
    forsørge
    • det koster å holde barna med klær og utstyr;
    • de holder seg med mat selv;
    • kan du holde meg med selskap?
  • holde opp
    slutte
    • det har holdt opp å regne
  • holde på med
    være opptatt med;
    være i gang med
    • hun holdt på med mobilen hele dagen;
    • jeg holder på med å lage middag;
    • hva holder du på med?
  • holde på
    • ikke gi seg;
      fortsette med
      • de får nå bare holde på
    • være i ferd med
      • en pasient holdt på å dø
    • ikke ville gi slipp på;
      ta vare på
      • de holder på standpunktet sitt;
      • de holder på arbeidsfolkene sine
    • satse (1)
      • holde på feil hest
  • holde sammen
    støtte og hjelpe hverandre;
    vise samhold
  • holde seg godt
    se ungdommelig ut
  • holde seg inne med
    sørge for å være god venn med
    • det er best å holde seg inne med sjefen
  • holde seg til
    ty til;
    stole på;
    ikke vike fra
    • de holder seg til hverandre;
    • hun holdt seg til Arbeiderpartiet;
    • holde seg til fakta i saken
  • holde unna for
    holde på avstand;
    stå imot
    • hun holdt unna for konkurrenten på oppløpssiden
  • holde ut
    tåle eller orke;
    ikke gi tapt
    • situasjonen er ikke til å holde ut
Artikkelside

holde på

Betydning og bruk

Se: holde
  1. ikke gi seg;
    fortsette med
    Eksempel
    • de får nå bare holde på
  2. være i ferd med
    Eksempel
    • en pasient holdt på å dø
  3. ikke ville gi slipp på;
    ta vare på
    Eksempel
    • de holder på standpunktet sitt;
    • de holder på arbeidsfolkene sine
  4. Eksempel
    • holde på feil hest
Artikkelside

måtte

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Betydning og bruk

  1. ha tillatelse, anledning eller grunn til;
    kunne, få
    Eksempel
    • om jeg så må si det;
    • må jeg få presentere deg for min kone?
  2. være nødt til eller pliktig til;
    skulle
    Eksempel
    • jeg ville ikke, men jeg måtte;
    • jeg beklager å måtte si det;
    • det må gjøres;
    • det måtte til;
    • jeg må gå nå;
    • huset må bygges om;
    • det må være slik
  3. være mulig, sannsynlig, tenkelig, logisk nødvendig
    Eksempel
    • det må kunne forandres;
    • du må ha drømt det;
    • ingen slipper inn, hvem det så måtte være;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppfordring, påminning eller advarsel: burde (1)
    Eksempel
    • du må se deg for!
    • du må ikke glemme det;
    • du må aldri gjøre det mer
  5. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • måtte du aldri angre!
    • måtte det bare gå godt!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må vite
    kan en tenke, kan du vel skjønne, ser du, selvsagt
    • jeg ble trett, må vite
Artikkelside

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (2, mer og mest

Betydning og bruk

  1. som fins i stor mengde eller i sterk grad
    Eksempel
    • mye bær;
    • mye regn;
    • mye arbeid;
    • blir det mye bry for deg?
    • det fikk du ikke mye glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
    mange (ting)
    Eksempel
    • spise mye;
    • dobbelt så mye;
    • det er ikke mye som skal til;
    • det er ikke mye å rope hurra for;
    • hun sier ikke så mye;
    • mye kunne ha vært gjort annerledes;
    • mye av pengene er borte;
    • få mye for pengene;
    • ville det være for mye forlangt?
    • hvor mye koster det?
    • hvor mye er klokka?
  3. brukt som adverb: i høy grad;
    sterkt, ofte
    Eksempel
    • det varierer mye;
    • vi omgås mye;
    • du må hilse så mye!
    • det koster for mye;
    • han har vært her mye i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
    Eksempel
    • mye bedre;
    • jeg vil mye heller være hjemme
  5. brukt i streng og irettesettende tiltale
    Eksempel
    • nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

  • for mye av det gode
    for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
  • for mye og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
  • gjøre mye av seg
    gjøre seg bemerket
    • de gjør mye av seg i nabolaget
  • ha mye å si
    være viktig, ha stor innflytelse
  • mangt og mye
    mange forskjellige ting
    • de fortalte mangt og mye
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • mye til kar
    svært til kar, en grepa kar
  • mye vil ha mer
    har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
  • så mye mer som
    særlig fordi
  • så mye som
    brukt sammen med nektelse: engang (2)
    • hun gikk uten så mye som å takke
Artikkelside

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opprinnelig dativ av gegn

Betydning og bruk

  1. (inn) fra den ene siden eller enden og (ut) til den andre
    Eksempel
    • gå gjennom rommet;
    • bryte gjennom forsvarsverkene;
    • se gjennom vinduet;
    • komme seg gjennom en tung periode
  2. fra begynnelse til slutt;
    Eksempel
    • gjennom hele århundret;
    • opp gjennom tidene;
    • gjennom alle år
  3. ved hjelp av;
    Eksempel
    • han bestilte billetter gjennom reisebyrået;
    • hun fikk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • gå gjennom
    • holde ut;
      erfare (1), lide
      • han har gått gjennom mye i sitt liv
    • granske eller vurdere fra begynnelse til slutt
      • de gikk gjennom sakspapirene på møtet
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • pløye gjennom
    lese en bok eller et dokument raskt
    • hun pløyde gjennom pensum på en helg
  • se gjennom fingrene med
    la passere (ustraffet)
  • se gjennom
    lese fort (i en bok eller et dokument)
  • skinne gjennom
    • vise seg, synes gjennom noe som dekker
      • trykken skinner gjennom papiret
    • være mulig å merke;
      være klart
      • det skinte gjennom at hun var skuffet
  • skjære gjennom
    løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne saken;
    • lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • trenge gjennom
    bli hørt;
    få oppmerksomhet
    • hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt;
    • et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
  • tvers gjennom
    fullt og helt;
    fullstendig
    • hun er tvers gjennom hederlig
Artikkelside

komme opp i

Betydning og bruk

Se: komme
  1. bli dratt inn i noe uten å ville det
    Eksempel
    • hum kommer stadig opp i problemer
  2. bli trukket ut til å ha eksamen i
    Eksempel
    • hele klassen kom opp i engelsk
Artikkelside

ild

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Betydning og bruk

  1. flamme (2, 1) fra noe som brenner ved høy temperatur;
    Eksempel
    • sette ild på noe;
    • vulkanen sprutet ild
  2. haug av ved, kvister og annet som skal brennes eller brenner;
    Eksempel
    • gjøre opp ild;
    • sitte rundt ilden;
    • kaste mer ved på ilden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Eksempel
    • gi ild;
    • avdelingen ble tatt under ild
  4. sterk glans, glød
    Eksempel
    • det var ild i øynene hennes
      • som etterledd i ord som
      • morild
  5. Eksempel
    • kjærlighetens ild

Faste uttrykk

  • bli herre over ilden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapene er nå herre over ilden
  • fra asken til ilden
    fra vondt til verre
    • landet gikk fra asken til ilden;
    • hun kom fra asken til ilden
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • i ilden
    • i kamp;
      midt i striden
      • jeg er soldat og har vært i ilden før
    • (stå for tur til å) være med i hard prøve eller konkurranse
      • skulle i ilden foran dommerpanel og publikum
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • puste til ilden
    prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
    • det fins krefter som puster til ilden
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • som ild og vann
    totalt ulike
    • forskjellige som ild og vann
  • åpne ild
    begynne å skyte
Artikkelside

Nynorskordboka 185 oppslagsord

ikkje

adverb

Opphav

norrønt ekki

Tyding og bruk

  1. brukt til å nekte innhaldet i ei setning
    Døme
    • eg røykjer ikkje;
    • han vil ikkje gå;
    • er han ikkje gått enno?
    • ikkje veit eg korleis det skal gå;
    • meg skremmer han ikkje;
    • kvifor ikkje det?
    • brukt i undersetning
      • ho sa at ho ikkje ville reise;
      • da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei;
      • det er ikkje det at han ikkje greier det
  2. brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
    Døme
    • er ho ikkje stor og sterk?
    • luktar det ikkje fælt?
  3. brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
    Døme
    • han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
    • du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
  4. brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
    Døme
    • sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
  5. brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande tyding
    Døme
    • ikkje ein lyd høyrde dei;
    • ikkje nokon skulle vite det;
    • han kunne kanskje ikkje lese?
  6. brukt saman med adjektiv som nemner dårleg kvalitet, låg grad eller liknande, for å uttrykkje motsett tyding
    Døme
    • det var ikkje dårleg!
    • det var ikkje lite han fekk gjort

Faste uttrykk

  • ikkje det eg veit
    brukt for å svare nektande, men med atterhald
    • har han flytta? Ikkje det eg veit
  • ikkje for det
    brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
    • fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
  • ikkje for å …
    brukt for å seie imot ei mogleg innvending
    • ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
  • ikkje sant
    • brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    • brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • bryte helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen
Artikkelside

lyte 3

lyta

verb

Opphav

norrønt hljóta ‘få (med loddtrekking), ha, lyte’; samanheng med lott

Tyding og bruk

  1. vere nøydd til;
    måtte, skulle
    Døme
    • du lyt gjere det;
    • ho laut vere med anten ho ville eller ei;
    • det er fælt å lyte gjere slikt;
    • han har lote vente lenge;
    • det lyt lagast mykje mat
  2. få eller ha lov til;
    ha høve eller grunn til
    Døme
    • ho lyt no gjere som ho synest;
    • det lyt så vere;
    • i dag lyt de heller kvile
  3. bli driven i ei viss lei
    Døme
    • eg laut heim;
    • han lyt i veg
Artikkelside

halde linja

Tyding og bruk

vente eller halde fram med å lytte i telefonen;
Sjå: linje
Døme
  • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
Artikkelside

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    ferdselsåre, sambandskanal
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    • på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    • jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (9)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside

djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Tyding og bruk

  1. som rekk langt nedetter eller innetter;
    som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
    Døme
    • eit djupt vatn;
    • sjøen er 80 famnar djup;
    • ein djup dal;
    • eit djupt sår
    • brukt som adverb
      • grave djupt;
      • skipet ligg djupt i sjøen
  2. i overført tyding: tung, sterk, hard, stor
    Døme
    • familien er i djup sorg;
    • noko ein må ta på djupaste alvor;
    • historia gjorde eit djupt inntrykk
    • brukt som adverb
      • ser kvarandre djupt inn i auga;
      • orda såra henne djupt;
      • vere djupt religiøs
  3. som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • ei djup røyst
  4. Døme
    • djupt mørker
    • brukt som adverb
      • djupt blå
  5. vanskeleg (å fatte);
    løynd, underliggjande
    Døme
    • eit djupt blikk;
    • eit djupt svar;
    • den gåta er for djup for meg;
    • ha ei djupare meining
  6. Døme
    • gå i djupe tankar;
    • vere ein djup natur

Faste uttrykk

  • på djupt vatn
    ta ein sjanse, risiko
    • vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
Artikkelside

lokkefugl

substantiv hankjønn

Opphav

av lokke (1

Tyding og bruk

  1. kunstig eller utstoppa fugl brukt til å lokke ville fuglar;
    jamfør lokkedue (1)
  2. i overført tyding: person som blir brukt til å lokke nokon i ei felle;
Artikkelside

lokkedue

substantiv hokjønn

Opphav

av lokke (1

Tyding og bruk

  1. kunstig eller utstoppa due brukt til å lokke ville fuglar
  2. i overført tyding: person som blir brukt til å lokke nokon i ei felle
Artikkelside

laksestamme

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

bestand (1 av laks;
Døme
  • hindre overfiske på dei ville laksestammene
Artikkelside

enda om, endå om

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
Døme
  • ho låg til sengs enda om det var midt på dagen;
  • enda om det ikkje var slik, ville det gå gale
Artikkelside
Side 7 av 24