Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
253 treff
Bokmålsordboka
87
oppslagsord
utnytting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å nytte ut
eller
utnytte
Eksempel
utnytting av marine ressurser
Artikkelside
unytte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mest
i forbindelsen
Eksempel
til
unytte
eller
til
unyttes
–
til ingen nytte
Artikkelside
anvendbar
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
anˋvendbar
Opphav
av
anvende
Betydning og bruk
som kan brukes, som en har (god) nytte av
Eksempel
den nye teknologien er
anvendbar
i mange bransjer
Artikkelside
øse
4
IV
,
ause
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
øse
;
norrønt
ausa
Betydning og bruk
ta opp væske
eller
løs masse med
øse
(
4
IV
, 1)
eller lignende
Eksempel
øse
opp suppe
;
øse
vann over barnets hode i dåpen
tømme (særlig for vann)
;
lense
(
2
II
, 1)
Eksempel
øse båten
styrte
,
strømme
,
hølje
Eksempel
regnet øste ned
;
det øser og pøser
i overført betydning: komme med en flom av ord (i følelsesutbrudd)
;
jamfør
utøse
Eksempel
øse frustrasjonen ut av seg
i overført betydning
: ta for seg
;
gjøre seg nytte av (noe som fins i store mengder)
;
bruke
Eksempel
ha rike kilder å
øse
av
;
øse på med ny kunnskap
;
øse
ut penger
Artikkelside
åndsverklov
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
bestemt form
: lov som innenfor et visst tidsrom beskytter kunstnere og forskere mot at andre skal dra ikke-avtalt økonomisk nytte av deres arbeider
Artikkelside
-voren
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
sammenfall av
norrønt
(
v
)
orðinn
,
perfektum partisipp
av
verða
‘bli’ og
norrønt
varinn
‘beskaffen’,
perfektum partisipp
av
verja
‘pryde, nytte’
Betydning og bruk
i
sammensetninger
med
adjektiv
og verb: med den egenskapen som førsteleddet angir, men ofte i mindre grad
;
–aktig, i ord som
kranglevoren, vaklevoren
Artikkelside
vindu
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vindauga
,
egentlig
‘vindøye, lufthull’
Betydning og bruk
karm
(1)
med
glass
(2)
eller lignende
i ramme
Eksempel
dobbelt
vindu
, utstillings
vindu
, vippe
vindu
;
et hus med store
vinduer
;
det trekker fra
vinduet
;
åpne, lukke
vinduet
;
se ut av, inn gjennom
vinduet
;
sitte i, ved
vinduet
i overført betydning
:
være et åpent
vindu
mot verden
glass
(2)
eller lignende
i vindu (1)
Eksempel
knuse
vinduet
noe som ligner et vindu (1)
Eksempel
vindu
på konvolutt
–
se
vinduskonvolutt
;
vindu
på måleinstrument
Faste uttrykk
kaste penger ut gjennom vinduet
bruke penger til ingen nytte
Artikkelside
verden
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verǫld
, av
verr
‘mann’ og
ǫld
‘tidsalder’,
-en
egentlig
bestemt artikkel
Betydning og bruk
universet, verdensaltet
Eksempel
verden
skal gå under
;
verdens
undergang
;
det fins
verdener
bortenfor vår
verden
jorden, jordkloden
Eksempel
alle land i
verden
;
folk fra hele
verden
;
fra alle kanter av
verden
;
verden
er ikke stor!
–
sagt
for eksempel
når en uventet treffer en bekjent på et fremmed sted
;
jeg gjør det ikke for alt i
verden
det store utland
;
område utenfor hjemstedet
dra, reise ut i
verden
;
den store, vide
verden
;
du (store)
verden
!
til
verdens
ende
del av jorden
den tredje
verden
–
u-landene i Afrika, Asia og Latin-Amerika
;
den frie
verden
–
landene med demokratisk styreform
forsterkende
:
hva i all
verden
er det du gjør?
til ingen
verdens
nytte
stivnet
genitiv
:
ingen verdsens ting
;
verdens
sterkeste mann
;
verdens
yngste bestemor
alle mennesker
Eksempel
hele
verden
ønsker fred
;
en hel
verden
i sorg
tilværelsen, livet
Eksempel
komme seg fram i
verden
;
en kan ikke greie alt her i
verden
;
ta
verden
som den er
;
trekke seg tilbake fra
verden
–
isolere seg
;
sette barn til
verden
;
denne
verden
–
jordelivet
;
få en sak ut av
verden
;
leve i sin egen
verden
;
leve i to ulike
verdener
–
ha to ulike livsformer
;
som å komme til en annen
verden
forsterkende
:
selge gården? – aldri i
verden
!
i
sammensetninger
:
dyre
verden
, plante
verden
, fantasi
verden
, forretnings
verden
Faste uttrykk
den fjerde verden
(rester av) urbefolkning med særegne livs- og kulturformer som (ofte) er truet av mer moderne samfunnsformer
den gamle verden
Asia, Europa og Nord-Afrika
den nye verden
Amerika og Australia
forlate verden
dø
komme til verden
bli født
Artikkelside
verdiløs
,
verdilaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uten økonomisk verdi
Eksempel
verdiløse
aksjer
uten innhold
;
til ingen nytte
Eksempel
verdiløse
opplysninger
;
en
verdiløs
avtale
;
verdiløs
litteratur
Artikkelside
utnyttelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å nytte ut
eller
utnytte
Eksempel
full
utnyttelse
av jorda
Artikkelside
Nynorskordboka
166
oppslagsord
kapitalisere
kapitalisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
rekne ut
noverdi
av framtidig verdi eller inntekt
;
diskontere
(1)
gjere til kapital
;
gjere
renteberande
Døme
dei kapitaliserte eigedomane
i overført tyding: dra nytte av
Døme
leiinga ynskjer å kapitalisere på spisskompetansen i selskapet
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
smi medan jernet er varmt
Tyding og bruk
nytte eit lagleg høve når det byr seg
;
Sjå:
jern
Artikkelside
jordvarme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
varme som finst i jorda
;
geovarme
Døme
nytte jordvarme i elforsyninga
Artikkelside
høve
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfi
;
jamfør
hov
(
2
II)
Tyding og bruk
(gunstig) tidspunkt
;
omstende
(3)
,
samanheng
(3)
Døme
ved ymse høve
;
nytte høvet
;
eg har peika på det ved fleire høve
tilhøve
(2)
,
forhold
(4)
Døme
høvet mellom dei to
;
blande saft og vatn i høvet 1 : 5
moglegskap
,
sjanse
(
1
I)
Døme
få høve til noko
;
eg skal gjere det ved høve
;
har du høve til å kome?
forbindelse
(1)
,
samanheng
(1)
Døme
i høve 70-årsdagen
;
gjere intervju i høve lanseringa
slumpetreff
,
tilfeldigheit
Døme
det hende på eit høve
Faste uttrykk
i alle høve
i alle måtar
;
i alle fall
;
uansett
eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
i høve til
når det gjeld
;
med omsyn til
sett i høve til folketalet
;
i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
jamført med
ho er høg i høve til systera si
;
Noreg er lite i høve til India
til høves
som fortent; i rette augneblinken
Artikkelside
hjelpe
hjelpa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjalpa
Tyding og bruk
yte hjelp (til)
;
berge
(1)
;
verke med, arbeide til beste for, stø
Døme
hjelpe ein med noko
;
hjelpe ein i naud
;
hjelpe ein gammal ven
;
hjelpe til i onna
;
hjelpe til med noko
;
hjelpe ein med eit lån
;
hjelpe kvarandre
brukt i utrop
Døme
hjelpe meg!
hjelpe og trøyste!
ha verknad, gagne, nytte, forslå
Døme
mosjon hjelper mot gikt
;
det hjelper ikkje kva du seier
Faste uttrykk
det får ikkje hjelpe
det kan vere det same
det får ikkje hjelpe om det gjer vondt
ei hjelpande hand
hjelp, støtte
;
handsrekking
ho gav meg ei hjelpande hand
;
flyktningane fekk ei hjelpande hand
hjelpast åt
hjelpe kvarandre
hjelpe fram
fremje
hjelpe på
gjere monn
det hjelper godt på
hjelpe seg med
ta i bruk; greie seg med
hjelpe seg som best ein kan
greie seg så godt ein kan med midla ein har
ikkje kunne hjelpe for
ikkje kunne rå for
;
ikkje kunne hindre
eg kan ikkje hjelpe for det
kunne hjelpe seg sjølv
greie seg utan hjelp frå andre
Artikkelside
informasjonsverdi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nytte eller relevans som informasjon
Døme
seismiske data har stor informasjonsverdi
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
(
1
I)
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(4)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over med
bere over med, tolerere
dra over
skye over
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra på
skunde seg
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
kome til heider og ære
Tyding og bruk
bli vyrd på nytt
;
kome til nytte igjen
;
Sjå:
heider
Døme
den gamle skjorta er komen til heider og ære att
Artikkelside
vere tent med
Tyding og bruk
ha nytte, fordel, hjelp av
;
Sjå:
tene
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100