Bokmålsordboka
unytte
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en unytte | unytten | unytter | unyttene |
hunkjønn | ei/en unytte | unytta |
Faste uttrykk
- til unytte/unyttestil ingen nytte;
fåfengt- spørsmålene var til unytte;
- lederen prøvde til unyttes å få de ansatte med på forslaget