Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
337 treff

Bokmålsordboka 172 oppslagsord

joggu

interjeksjon

Opphav

av jo (3 og gud; jamfør jaggu

Betydning og bruk

Eksempel
  • du er joggu meg en fin fyr
Artikkelside

jaggu

adverb

Opphav

av ja (2 og gud

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er jaggu det verste jeg har hørt;
  • nå får du jaggu meg gi deg!
Artikkelside

teodicé, teodice

substantiv hankjønn

Uttale

-diseˊ

Opphav

fransk, av gresk teo- og dike ‘rettferd’; jamfør teo-

Betydning og bruk

filosofisk verk (2 eller lære som hevder at Gud er god og rettferdig trass i all lidelse og urett i verden
Artikkelside

ateisme

substantiv hankjønn

Uttale

ate-isˊme

Opphav

av gresk atheos ‘uten gud’; jamfør teisme

Betydning og bruk

manglende tro på en gud eller guder
Artikkelside

far 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir; samme opprinnelse som fader (2

Betydning og bruk

  1. mann som har barn
    Eksempel
    • bli far;
    • far og sønn;
    • faren til Anne;
    • en streng far;
    • han var som en far for oss;
    • faren min er elektriker;
    • les en historie for oss, far!
  2. i flertall: forfedre
    Eksempel
    • landet som fedrene bygde
  3. særlig om Gud: beskytter (1)
    Eksempel
    • himmelske Far;
    • paven er alle katolikkers far
  4. Eksempel
    • lovens far
  5. i tiltale til gutt eller mann
    Eksempel
    • å nei, far, den går ikke!

Faste uttrykk

  • sjuende far i huset
    (etter folkeeventyret Den sjunede far i huset) eldre, gretten person som følger med på alt og vil ha det avgjørende ordet
    • sitte som sjuende far i huset og følge med
Artikkelside

gud bedre

Betydning og bruk

Se: bedre, gud
  1. brukt i utrop
    Eksempel
    • gud bedre oss for et vær;
    • gud bedre for en artist hun er
  2. sant å si;
    oppriktig talt
    Eksempel
    • det får en da gud bedre finne ut av selv
Artikkelside

hug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hugr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være tung i hugen;
    • legge all sin hug i å tjene Gud
  2. Eksempel
    • ha hug på noe;
    • hugen hans stod til bøkene

Faste uttrykk

  • komme i hug
    huske på, tenke på
Artikkelside

gode 1

substantiv hankjønn

Uttale

gåde

Opphav

norrønt goði, av goð ‘gud’

Betydning og bruk

islandsk høvding i fristatstiden (tiden før 1261)
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • herre konge!
    • herren til Austråt;
    • gjøre seg til herre over hele landet;
    • de høye herrer i Kreml og Washington
  2. overhode for husstand;
    Eksempel
    • husets herre;
    • tjene to herrer;
    • være sin egen herre;
    • være herre i eget hus
  3. Eksempel
    • oppføre seg som en herre;
    • mine damer og herrer;
    • en herre på byen;
    • et trimparti for herrer
  4. brukt som egennavn: Gud
    Eksempel
    • du skal elske Herren din Gud;
    • Herren være med deg!
    • være en synder for Herren;
    • Herrens bønn;
    • i det Herrens år 1739
    • i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
      • det er mange herrens år siden;
      • et herrens vær;
      • hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være/bli herre over
    beherske, mestre
    • være herre over situasjonen
Artikkelside

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig
Artikkelside

Nynorskordboka 165 oppslagsord

gud veit

Tyding og bruk

det er ikkje godt å seie (om…);
Sjå: gud
Artikkelside

gud betre

Tyding og bruk

Sjå: betre, gud
  1. brukt i utrop
    Døme
    • gud betre oss for eit vêr;
    • gud betre for ei herleg tid
  2. sant å seie;
    ærleg talt
    Døme
    • det er nok slik fatt, gud betre
Artikkelside

gode 1, gòde 1

substantiv hankjønn

Uttale

gåde

Opphav

norrønt goði, av goð ‘gud’

Tyding og bruk

islandsk hovding i fristattida (tida før 1261)
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere/bli herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen
Artikkelside

heimsøkje, heimsøke

heimsøkja, heimsøka

verb

Opphav

norrønt heimsǿkja ‘vitje’

Tyding og bruk

  1. straffe eller prøve med ulykke, motgang eller liknande
    Døme
    • Gud vil heimsøkje dei for syndene deira
  2. om ulykke, plage, motgang: råke (2, plage (2
    Døme
    • bli heimsøkt av ei ulykke;
    • landet var heimsøkt av eit jordskjelv;
    • dei vonde minna heimsøkte han med jamne mellomrom
  3. om spøkjelse, ånd eller liknande: oppsøkje ein person eller ein stad, særleg for å plage eller hemne seg
    Døme
    • bli heimsøkt av ei vond ånd;
    • ho blir stadig heimsøkt av sin avlidne bror
    • brukt som adjektiv
      • heimsøkte hus
Artikkelside

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opphavleg av eit germansk substantiv haila ‘lykke’, jamfør norrønt heill; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
Artikkelside

heim 2

adverb

Opphav

norrønt heim

Tyding og bruk

  1. til heimen eller heimstaden
    Døme
    • reise heim;
    • kome heim;
    • bli med nokon heim
  2. til heimlandet
    Døme
    • ta heim varer frå utlandet;
    • reise heim til Noreg
  3. Døme
    • kome heim til Gud

Faste uttrykk

  • gå heim
    slå godt an
    • denne boka vil gå heim hos unge gutar
  • ikkje mykje å skrive heim om
    ikkje noko å skryte av
  • ta heim sigeren
    vinne
Artikkelside

kvarmann

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
Artikkelside

havgud

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gud (1) som er knytt til havet
Døme
  • havguden Poseidon
Artikkelside

himmel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt himinn; av tysk Himmel

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sola står høgt på himmelen;
    • ein regntung himmel;
    • sveve mellom himmel og jord
  2. Guds bustad, paradis (2)
    Døme
    • Gud i himmelen;
    • kome til himmelen
  3. overbygnad som lagar eit tak over noko;
    jamfør tronhimmel
  4. i overført tyding: stad der det er godt å vere, tilstand utan konfliktar
    Døme
    • den politiske himmelen er ikkje skyfri
  5. brukt i utbrot
    Døme
    • du store himmel, korleis skal dette gå?
    • milde himmel!
    • å himmel!

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • i den sjuande himmelen
    (etter eldre verdsoppfatning om sju himlar og den sjuande som Guds bustad) overlykkeleg
  • setje himmel og jord i rørsle
    setje alle krefter inn
  • som send frå himmelen
    som uventa og gledeleg hjelp i ytste naud
  • under open himmel
    ute i det fri
Artikkelside
Side 7 av 18