Artikkelside

Bokmålsordboka

teodicé, teodice

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en teodice	teodiceen	teodiceer	teodiceene
en teodicé	teodiceen	teodiceer	teodiceene
en teodicé	teodicéen	teodicéer	teodicéene

Uttale

-diseˊ

Opphav

fransk, av gresk teo- og dike ‘rettferd’; jamfør teo-

Betydning og bruk

filosofisk verk ( eller lære som hevder at Gud er god og rettferdig trass i all lidelse og urett i verden