Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
230 treff

Bokmålsordboka 111 oppslagsord

utligne, utlikne

verb

Betydning og bruk

  1. særlig i idrett: bringe i likevekt, utjevne
    Eksempel
    • Norge utlignet til 1–1 på straffespark
  2. fordele forholdsmessig
    Eksempel
    • utligne beløpet på deltakerne
  3. fastsette skatt
    Eksempel
    • utligne skatt
Artikkelside

unndra

verb

Opphav

av norrønt undan; jamfør unna

Betydning og bruk

  1. holde unna, unnlate å gi en noe
    Eksempel
    • unndra skatt;
    • unndra pasienten nødvendig pleie
  2. refleksivt: trekke seg unna, ikke påta seg
    Eksempel
    • unndra seg ansvaret
Artikkelside

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dra, føre i en annen retning, hale (2, slite framover
    Eksempel
    • trekke dyna over seg;
    • trekke tenner;
    • trekke (opp) klokka;
    • trekke lodd
    • refleksivt:
      • det trekker opp til uvær;
      • saueflokken trakk sammen i et hjørne;
      • de trekker ikke godt sammen – i overført betydning: de går ikke godt sammen;
      • NN trakk forslaget – trakk det tilbake
  2. suge opp;
    ta til seg
    Eksempel
    • støvlene trekker vann;
    • gode tilbud trekker kunder;
    • bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
    • prostituerte trekker i strøket – skaffer seg kunder;
    • trekke kaffe, te – lage kaffe, te ved å la uttrekket sive ut i vann på kokepunktet
  3. Eksempel
    • trekke to fra fem;
    • bli trukket for mye i skatt;
    • trekke veksler på – se veksel;
    • vi må trekke på egne krefter;
    • vi har en ekspertgruppe vi kan trekke på i ulike sammenhenger
  4. sette eller sy trekk (2, 7) på
    Eksempel
    • trekke om den gamle sofaen
  5. dra i flokk, være på vei
    Eksempel
    • reinen trekker til nye beiteområder;
    • fuglene trekker sørover om høsten
  6. Eksempel
    • det trekker fra døra;
    • ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

  • trekke av
    trykke på avtrekkeren på skytevåpen
  • trekke på
    utnytte, dra fordel av
  • trekke seg inn i seg selv
    isolere seg
  • trekke seg
    ikke være med lenger, slutte med noe
  • trekke ut
    hale ut (tiden)
Artikkelside

tributt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av tribuere ‘utdele, betale skatt’; beslektet med tribun

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • yte en sin tributt
Artikkelside

trekkoppgave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skriftlig opplysning fra en arbeidsgiver om det beløpet en tilsatt er trukket for i skatt og trygd i det siste kalenderåret
Eksempel
  • lønns- og trekkoppgave
Artikkelside

tilleggsskatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

beløp som skattemyndighetene kan kreve ut over vanlig skatt dersom skattyteren har gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger
Artikkelside

tesaurus

substantiv hankjønn

Opphav

latin; gresk ‘skatt(kammer)'

Betydning og bruk

  1. ordsamling over alle ord i et fag eller en tekst(samling)
  2. i moderne informasjonssystemer: samling av nøkkelord (søkeord) som informasjon er lagret under
Artikkelside

særfradrag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fradrag i skatt som gis visse skattytere etter nærmere regler
Artikkelside

svare 2

verb

Opphav

norrønt svara, av svar

Betydning og bruk

  1. uttale seg muntlig eller skriftlig i anledning av spørsmål eller tiltale, gi svar
    Eksempel
    • svare når en blir spurt;
    • elevene svarte villig på alt;
    • svare i avisen;
    • svare på en henvendelse;
    • hva skal en svare til slikt?
    • ta til gjenmæle
      • du skal ikke svare voksne folk;
      • svarer du også?
    • gi svar med mine, bevegelse
      • svare med et smil, et skuldertrekk
    • gi gjenlyd
      • bergveggen svarte når en ropte
    • reagere
      • motoren svarer lett på gasspådrag
  2. gå til mottrekk
    Eksempel
    • lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik;
    • løperen maktet ikke å svare på konkurrentens spurt
  3. stå til regnskap
    Eksempel
    • dette må du selv svare for
  4. Eksempel
    • svare skatt
  5. falle sammen (med), stemme (med)
    Eksempel
    • de to begrepene svarer nøyaktig til hverandre;
    • resultatet svarte ikke til forventningene

Faste uttrykk

  • svare seg
    lønne seg (økonomisk)
Artikkelside

statsskatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

direkte eller indirekte skatt som tilkommer staten
Artikkelside

Nynorskordboka 119 oppslagsord

utrekning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å rekne ut;
noko som er utrekna
Døme
  • utrekning av pris, rente, skatt;
  • byggje på nøyaktige utrekningar
Artikkelside

utreisle

substantiv hokjønn

Opphav

av reie (4 og ut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere tyngd av skattar og utreisle
  2. Døme
    • hæren har god utreisle
Artikkelside

utreidd

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av reie (4 og ut

Tyding og bruk

  1. betalt
    Døme
    • utreidd skatt
  2. utstyrt
    Døme
    • vere godt utreidd (med klede)
Artikkelside

utlikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å utlikne eller likne ut
Døme
  • norsk utlikning til 1–1;
  • utlikning av skilnader, motsetnader;
  • utlikning av skatt
Artikkelside

utlikne

utlikna

verb

Tyding og bruk

  1. likne (3) ut, rekne ut, skrive ut, fordele
    Døme
    • utlikne skatt
  2. skape balanse (i), jamne ut
    Døme
    • utlikne skilnadene
    • særleg i idrett:
      • Noreg utlikna til 1–1 på straffe
Artikkelside

ugripeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er noko ugripeleg ved han
  2. Døme
    • meininga er ugripeleg
  3. u(opp)nåeleg
    Døme
    • ein ugripeleg skatt
Artikkelside

tributt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin perfektum partisipp av tribuere ‘dele ut, betale skatt’; samanheng med tribun

Tyding og bruk

  1. Døme
    • yte nokon sin tributt
Artikkelside

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

lågtysk trecken

Tyding og bruk

  1. dra (1), føre i ei eller anna retning;
    hale, slite framover
    Døme
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • trekkje føre gardina;
    • trekkje tenner;
    • trekkje klokka;
    • trekkje lodd;
    • trekkje det kortaste, lengste strået – sjå strå (1
  2. ta til seg;
    suge opp;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • formuen trekkjer renter;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus;
    • prostituerte trekkjer i strøket – skaffar seg kundar
  3. i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  4. Døme
    • trekkje to frå fem
    • ta frå, rekne frå
      • bli trekt for mykje i skatt
  5. setje, sy trekk (3, 8) på
    Døme
    • trekkje om den gamle sofaen
  6. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  7. gje trekk (2, kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg – har dårleg lufttilførsel
  8. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • trekkje frå
    subtrahere
    • trekkje frå for faste utgifter
  • trekkje inn
    i overført tyding: hente fram, snakke om
    • trekkje inn eit nytt emne i samtala
  • trekkje opp
    stramme;
    endre seg (til det verre);
    òg: øse (nokon) opp
    • trekkje opp klokka;
    • det trekkjer opp til uvêr
  • trekkje saman
    samle
    • saueflokken trekte saman i eit hjørne
  • trekkje seg
    refl, ikkje vere med
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje ut
    vare lenge
    • møtet, samværet trekte ut
Artikkelside

trekkoppgåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skriftleg opplysning frå ein arbeidsgjevar om den summen ein tilsett er trekt for i skatt og trygd i det siste kalenderåret
Døme
  • løns- og trekkoppgåve
Artikkelside

trekkgrunnlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lønsgrunnlag for trekk (3, 7) av ymse slag
Døme
  • trekkgrunnlag for skatt
Artikkelside
Side 7 av 12