Bokmålsordboka
unndra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unndra | unndrar | unndrounndrog | har unndradd | unndra! |
| har unndratt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| unndradd + substantiv | unndradd + substantiv | den/det unndradde + substantiv | unndradde + substantiv | unndragende |
| unndratt + substantiv | unndratt + substantiv | den/det unndratte + substantiv | unndratte + substantiv | |
Opphav
av norrønt undan; jamfør unnaBetydning og bruk
- holde unna, unnlate å gi en noe
Eksempel
- unndra skatt;
- unndra pasienten nødvendig pleie
- refleksivt: trekke seg unna, ikke påta seg
Eksempel
- unndra seg ansvaret