Bokmålsordboka
tribun
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tribun | tribunen | tribuner | tribunene |
Opphav
fra latin av tribus, betegnelse på et romersk administrativt distrikt som det i den eldste tiden fantes tre av, av tri-Betydning og bruk
i antikken: romersk embetsmann