Bokmålsordboka
tributt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tributt | tributten | tributter | tributtene |
Opphav
fra latin, av tribuere ‘utdele, betale skatt’; beslektet med tribunBetydning og bruk
Eksempel
- yte noen sin tributt
- om eldre forhold: avgift, skatt