Avansert søk

156 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

Nynorskordboka 130 oppslagsord

urikkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje til å rikke;
Døme
  • urikkeleg vedtak, avgjerd, prov, føresetnad;
  • gå på med urikkeleg vilje;
  • stå urikkeleg (fast) på sitt

underbygge, underbyggje

underbygga, underbyggja

verb

Tyding og bruk

  1. lage underbygnad under
    Døme
    • underbygge eit hus
  2. stø under, hjelpe fram
    Døme
    • underbygge ei reising, ein idé
  3. Døme
    • underbygge ei avtale
  4. Døme
    • underbygge ein påstand

underhalde

underhalda

verb

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

  1. stø økonomisk, forsyte
    Døme
    • underhalde familien
  2. gje underhaldning, more, trøye, hyggje for
    Døme
    • underhalde (selskapet) med song

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr; samanheng med tru (1 og tru (3

Tyding og bruk

  1. som ikkje er til fare eller liknande;
    ikkje trugande;
    Døme
    • trygg trafikk;
    • vegen, isen er trygg;
    • trygt vêr
  2. som ikkje er utsett for fare eller liknande;
    ikkje truga;
    Døme
    • rømme til ein trygg stad;
    • det er tryggast å fare landvegen;
    • der er det trygt for ras, mus, frost;
    • vere trygg for åtak;
    • kjenne seg trygg;
    • gå, fare trygt
    • utan fare for oppseiing
      • trygge arbeidsplassar;
      • bu trygt
  3. fri for tvil;
    overtydd;
    Døme
    • vere trygg i si sak;
    • eg er trygg på det;
    • eg er ikkje trygg på den karen;
    • eg kjem, ver du trygg!
    • det seier eg trygt;
    • det kan du trygt gjeregodt, utan vidare;
    • ha eit trygt vesen, ei trygg røyst

truverdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein må tru på og ha tillit til;
    som verkar sann;
    Døme
    • ei truverdig framstilling;
    • truverdige vitne(mål);
    • underskrift frå ein truverdig person
  2. Døme
    • ein truverdig arbeidskar

traust

adjektiv

Opphav

norrønt traustr; samanheng med tru (1

Tyding og bruk

  1. som står fast;
    Døme
    • eit traust rekkverk
  2. heller hard;
  3. Døme
    • ein traust kar

Faste uttrykk

  • traust fisk
    fisk med heller tett og fast kjøt

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
    om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
    Døme
    • ein tjukk mann, stolpe;
    • ein tjukk planke;
    • ei tjukk bok;
    • eit tjukt lag måling
    • i overført tyding: gravid
      • gå tjukk
  2. om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras, hår;
    • midt i tjukke skogen
    • i uttrykk:
      • halde saman i tjukt og tynthjelpe og stø kvarandre utan atterhald
    • om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
      tung
      • tjukk røyk;
      • skodda ligg tjukk som ein graut
    • om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
      • midt i tjukke byen;
      • midt i tjukke busetnaden
      • tjukt av, med (folk, bilar osv.)fullt opp av, tett med
    • om væske, masse: som flyt tungt;
      seig
      • tjukk olje;
      • blod er tjukkare enn vatnslektskap har meir å seie enn venskap
  3. om røyst: utydeleg, uklar
    Døme
    • vere tjukk i mælet
  4. etter engelsk;
    om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!
  5. nedsetjande;
    som substantiv, i bunden form eintal:
    Døme
    • tjukkentjukk gut el. mann;
    • tjukkatjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

  • gå gjennom tjukt og tynt for
    forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
  • ha tjukk hud
    vere tjukkhuda
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukk luft
    innestengd, kvalm

sympatistreik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

streik som blir sett i verk for å stø andre som er i arbeidskonflikt

sverte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk; same opphav som sverd

Tyding og bruk

bord, fjøl sett på skrå til å stø noko med

suspensorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av suspendere

Tyding og bruk

bind, bandasje som skal stø testiklane, særleg brukt av idrettsmenn