Avansert søk

142 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

tanngard

substantiv hankjønn

Opphav

av gard (1

Betydning og bruk

tenner, tannrekke

tannete, tannet

adjektiv

Betydning og bruk

takket, hakket, med form eller omriss som tenner
Eksempel
  • et tannete blad

stygg

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Betydning og bruk

  1. farlig, skremmende
    Eksempel
    • en stygg ulykke;
    • sjøen gikk stygg;
    • stygge våpen;
    • en stygg sykdom;
    • en stygg sving
  2. Eksempel
    • et stygt skrik;
    • det var stygt å høre på;
    • være stygg på håret;
    • ha stygg håndskrift;
    • dressen var flekket og stygg;
    • ha stygge tenner;
    • være stygg å se på
  3. Eksempel
    • fare stygt fram;
    • tenke stygge tanker;
    • stygge gjerninger;
    • en stygg beskylding;
    • være stygg mot en
    • usømmelig
      • fortelle stygge historier;
      • skrive stygge ord på doveggen

Faste uttrykk

  • være stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord

steinbit

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fisk med svært sterke tenner, langstrakt kropp og lang rygg- og gattfinne, av familien Anarhichadidae

snerre

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. om visse dyr: flekke tenner og knurre
    Eksempel
    • hunden snerret
  2. snakke innbitt og utydelig
    Eksempel
    • han bare snerret noe til svar

skjære 2

verb

Opphav

norrønt skera

Betydning og bruk

  1. bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap
    Eksempel
    • skjære ut i tre;
    • være vel skåret for tungebåndet,se skåren;
    • skjære over strupen på et dyr;
    • skjære opp magen på en fisk;
    • skjære av et stykke;
    • skjære brød, korn, tømmer, glass;
    • et fint skåret ansiktmed skarpe, rene trekk
    • kastrere
      • skjære hester
    • i ed:
      • fanden skjære meg
    • refleksivt: såre seg med kniv eller annen kvass redskap
      • skjære seg opp i ansiktet;
      • skjære seg med en kniv, på et glasskår
  2. Eksempel
    • skjære tenner
  3. Eksempel
    • skiene skar seg ned i snøen;
    • båten skjærer seg fram i bølgene
  4. Eksempel
    • bilen skar ut av veien;
    • skjære i vei
  5. gå, strekke seg
    Eksempel
    • Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
  6. Eksempel
    • to linjer som skjærer hverandre
  7. lyde skarpt, gjennomtrengende
    Eksempel
    • det skar et skrik gjennom stillheten
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • skjære i å gråtesette i;
      • en skjærende stemme
    • virke skarp, blendende
      • lyset skar i øynene
    • gjøre vondt
      • skjære en i hjertet
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en skjærende kontrastgrell
    • som adverb i presens partisipp:
      • spille skjærende falskt
  8. refleksivt: briste, sprekke
    Eksempel
    • stemmen skar seg;
    • melka skar seg
  9. ha et skjær av
    Eksempel
    • fargen skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • skjære gjennom
    løse et problem idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne konflikten
  • skjære klar
    gå fri, unngå
  • skjære ned på
    redusere (utgiftene)
  • skjære seg
    slå feil, gå i stå
    • motoren skar seg
  • skjære til
    forme

skarptent

adjektiv

Betydning og bruk

som har skarpe tenner

skalltent

adjektiv

Betydning og bruk

om hest: som har tenner der emaljen løsner i skall

framstående, fremstående

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som står, stikker fram
    Eksempel
    • ha framstående tenner
  2. blant de fremste, ledende;
    Eksempel
    • en framstående forsker;
    • en framstående politiker
  3. Eksempel
    • en framstående prestasjon

flekke 1

verb

Opphav

beslektet med norrønt flaka ‘stå åpen, gape’

Betydning og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Eksempel
    • flekke fisk
  2. rive, skjære eller hogge av i flak;
    flå av
    Eksempel
    • flekke barken av treet;
    • flekke never
  3. avdekke eller eksponere ved å ta av ytre lag

Faste uttrykk

  • flekke tenner
    vise tanngarden for å virke truende
    • hunden flekte tenner og knurret

Nynorskordboka 79 oppslagsord

tannsett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sett med tenner, tanngard;
òg: gebiss

tannrad

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rad av tenner;

tannlaus

adjektiv

Opphav

norrønt tannlauss

Tyding og bruk

  1. som vantar tenner
    Døme
    • ein tannlaus kall
  2. i overført tyding: som er utan brodd;
    Døme
    • ei tannlaus tale

tannkval

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: underorden av kvalar som har tenner og er rovdyr; til skilnad frå bardekval;
Odontoceti

tannkrans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krans eller ring (til dømes på dreieskive) utstyrt med tenner for å overføre rørsler

tannkarpe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: overfamilie av små fisk som liknar karpefiskane, men som har tenner;
Cyprinodontoidae

tannfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: orden av utdøydde fuglar med tenner i nebbet;
Odontognathae

tannfelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å felle (og få nye) tenner

tannete

adjektiv

Opphav

av tann

Tyding og bruk

med (mange) tenner;
utstyrt med tenner
Døme
  • tannete i kanten;
  • ein tannete valse

taleorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. organ (1) i kroppen (stemmeband, drøvel, tunge, gane, tenner og lepper) som ein bruker når ein taler
  2. Døme
    • ha eit godt taleorgan