Bokmålsordboka
tannete, tannet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tannet | tannet | tannete | tannete |
| tannete | tannete | ||
Betydning og bruk
med (mange) tenner
Eksempel
- tannete i kanten;
- et tannete blad
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tannet | tannet | tannete | tannete |
| tannete | tannete | ||