Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
661 treff
Bokmålsordboka
267
oppslagsord
lese på munnen
Betydning og bruk
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
;
Se:
munn
Artikkelside
ikke komme på tale
Betydning og bruk
være uaktuelt
;
Se:
komme
,
tale
Eksempel
det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
Artikkelside
kolon
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘ledd, lem’
Betydning og bruk
skilletegn
(:) som særlig brukes foran direkte tale og oppregning
Artikkelside
malebarisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
på
Malabarkysten
sørvest i India
Betydning og bruk
om tale:
uforståelig
Artikkelside
makeløs
,
makelaus
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
make
(
1
I)
Betydning og bruk
som ikke har sin make
;
enestående, uvanlig
Eksempel
en
makeløs
tale
;
en
makeløs
frekkhet
;
makeløst
hell
brukt som adverb:
makeløst snill
Artikkelside
manuskript
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
middelalderlatin
‘håndskrevet’
;
av
latin
manus
‘hånd’ og
scribere
‘skrive’
Betydning og bruk
hånd-
eller
maskinskrevet tekst som skal trykkes, lages film etter
eller
framføres muntlig
;
forkortet
ms.
Eksempel
romanen foreligger i
manuskript
;
holde tale uten
manuskript
;
manuskriptet til filmen bygger på en roman
Artikkelside
klisjé
,
klisje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
klisjeˊ
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
klisjere
Betydning og bruk
metallplate til trykking av bilder og tekst
forslitt, stivnet uttrykksmåte
Eksempel
en tale full av
klisjeer
og runde formuleringer
stereotypt og forutsigbart handlingsforløp
Eksempel
plottet er en eneste stor klisjé
Artikkelside
misjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
missio
, av
mittere
‘sende’
Betydning og bruk
organisert virksomhet for å utbre en religion, særlig kristendommen
Eksempel
kristen
misjon
;
drive
misjon
i mange land
;
gi gaver til
misjonen
;
tale
misjonens
sak
berettigelse, viktig funksjon
;
livsoppgave
,
kall
(
2
II
, 2)
Eksempel
avholdsarbeidet har sin store
misjon
;
hans
misjon
i livet var å spre glede
diplomatisk oppdrag
Artikkelside
minne
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minni
Betydning og bruk
evne til å minnes
;
hukommelse
Eksempel
ha dårlig
minne
;
episoden bet seg fast i
minnet
noe en husker
Eksempel
ha gode
minner
;
friske opp igjen gamle
minner
;
den kvelden ble et
minne
for livet
;
lyse fred over noens
minne
som etterledd i ord som
barndomsminne
ting som minner en om en person, en begivenhet
eller lignende
Eksempel
dette bildet skal du få til
minne
om meg
;
ruinene er et
minne
om krigen
;
en tale til
minne
om den avdøde
i IT:
lagringsenhet
Faste uttrykk
ha i friskt minne
huske noe godt
i manns minne
så langt tilbake som folk kan huske
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
Artikkelside
minneord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kort tale eller avisartikkel til minne om en avdød
bibelord en lærer utenat på søndagsskolen
Artikkelside
Nynorskordboka
394
oppslagsord
ord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
orð
;
samanheng
med
latin
verbum
Tyding og bruk
eining av språklydar
eller
bokstavar som har ei tyding
Døme
setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord
;
'framsteg' er eit samansett ord
;
det svenske ordet ‘flicka’
;
ikkje skjøne eit ord
;
ein mann av få ord
;
ho sa ikkje ordet
tekst
(
1
I
, 7)
Døme
setje ord til ein melodi
ordtøke
,
fyndord
Døme
det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
seiemåte
,
talemåte
,
uttrykk
,
utsegn
Døme
det var eit sant ord
;
det skrivne ordet
;
Guds ord
;
eit ord i rett tid
;
eg gjer hennar ord til mine
som etterledd i ord som
skriftord
bibelord
tale, innlegg (i eit ordskifte
og liknande
)
Døme
be om ordet
;
få ordet
;
ta ordet
gjetord
(1)
;
omtale
(
1
I
, 2)
;
rykte
(2)
Døme
ha ord på seg for å vere bråsint
;
ha godt ord på seg
lovnad
,
tilsegn
Døme
gje ordet sitt på noko
;
tru nokon på ordet deira
;
bryte ordet sitt
;
dei står ved ordet sitt i denne saka
Faste uttrykk
det siste ordet
synspunktet som blir avgjerande i ei sak
;
konklusjonen
domaren har det siste ordet
;
styret fekk det siste ordet i desse sakene
;
det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
for eit godt ord
utan særleg grunn
;
lett
ho legg seg sjuk for eit godt ord
før ein veit ordet av det
før ein får tenkt seg om
før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
føre ordet
vere den som taler og tek avgjerdene
gå troll i ord
bli til røynd
så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
ikkje få ord for seg
ikkje få sagt det ein vil
kome til orde
få høve til å seie noko
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
ord for ord
nøyaktig, ordrett
gje att ord for ord
ordet er fritt
kven som helst kan uttale seg
pauli ord
(med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord
;
trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
som ordet går
etter det folk seier
ta på ordet
ta det nokon seier bokstavleg
;
utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
vege orda sine på gullvekt
uttale seg svært varsamt
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside
orasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
oratio
, av
orare
‘be, tale’
Tyding og bruk
høgtideleg tale
bøn i messe (føre lesinga av
epistel
(1)
)
Artikkelside
orakel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
orare
‘tale’
Tyding og bruk
i det gamle Hellas: medium som formidla råd og bodskap frå gudane til menneska
Døme
orakelet i Delfi
i
overført tyding
: person som har ord på seg for å kunne gje svar på alt
Døme
massemedia bruker han til orakel i aktuelle samfunnsspørsmål
Artikkelside
reine ord for pengane
Tyding og bruk
klar tale
;
sanninga
;
Sjå:
ord
,
peng
,
rein
Artikkelside
modulere
modulera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘måle’
;
jamfør
modul
Tyding og bruk
gå over frå ei toneart til ei anna
variere og nyansere tonefall og styrke i tale og song
brukt som adjektiv:
ei modulert stemme
endre ei
berebølgje
slik at ho kan overføre informasjon som lyd, teikn og bilete
Artikkelside
marmæle
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
marmennill
, av
marr
‘hav, sjø’ og
mennill
diminutiv
av
mann
Tyding og bruk
i folketru: liten havmann som kan tale med folk og openberre løynde ting
Artikkelside
mæle
3
III
mæla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mæla
;
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
tale
(
1
I
, 1)
,
seie
(1)
Døme
han mælte ikkje eit ord
Faste uttrykk
mæle imot
seie imot
;
protestere, innvende
Artikkelside
mæle
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mæli
;
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
røyst
(1)
,
mål
(
2
II
, 1)
Døme
snakke med lågt mæle
taleevne
i
samansetningar
: ord, tale
som etterledd i ord som
ettermæle
motmæle
Faste uttrykk
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
miste mål og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
Artikkelside
myndig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
mundich
, opphavleg ‘som har makt’
;
av
gammalhøgtysk
munt
‘vern’
Tyding og bruk
som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av
verje
(
1
I
, 1)
;
til sklinad frå
mindreårig
og
umyndig
Døme
nå myndig alder
;
ho blir myndig neste år
som vitnar om makt og autoritet
;
fast
(3)
,
verdig
(2)
,
bestemd
(2)
Døme
tale i ein myndig tone
;
gripe inn med myndig hand
;
ein myndig leiar
brukt som adverb:
ho opptredde alltid myndig og bestemd
Artikkelside
mål
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mál
Tyding og bruk
taleevne
,
tale
(
1
I
, 1)
,
mæle
(
2
II
, 1)
Døme
vere grov i målet
;
skjelve i målet
system av ord og ordformer som blir brukt i eit geografisk område eller av ei viss gruppe
;
språk
(2)
,
tungemål
,
målbruk
Døme
det norske målet
;
dei klassiske måla
;
på vårt mål
;
teateret spelar på målet
som etterledd i ord som
bokmål
kvardagsmål
morsmål
talemål
særleg
brukt som etterledd i
samansetningar
: utsegn, avtale, sak
i ord som
giftarmål
klagemål
spørsmål
søksmål
veddemål
Faste uttrykk
få mål for seg
få orda fram
miste mål og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 40
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100