Bokmålsordboka
kolon
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kolon | kolonet | kolonkoloner | kolonakolonene |
Opphav
fra gresk ‘ledd, lem’Betydning og bruk
skilletegn (:) som særlig brukes foran direkte tale og oppregning