Nynorskordboka
mæle 3
mæla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mælaå mæle | mæler | mælte | har mælt | mæl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mælt + substantiv | mælt + substantiv | den/det mælte + substantiv | mælte + substantiv | mælande |
Opphav
norrønt mæla; av mål (2Tyding og bruk
Døme
- han mælte ikkje eit ord
Faste uttrykk
- mæle imotseie imot;
protestere, innvende