Nynorskordboka
marmæle
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein marmæle | marmælen | marmælar | marmælane |
Opphav
norrønt marmennill, av marr ‘hav, sjø’ og mennill diminutiv av mannTyding og bruk
i folketru: liten havmann som kan tale med folk og openberre løynde ting