Nynorskordboka
marmæle
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein marmæle | marmælen | marmælar | marmælane |
Opphav
norrønt marmennill, av marr ‘hav, sjø’ og mennill diminutiv av mannTyding og bruk
i folketru: liten havmann som kan tale med folk og openberre løynde ting