Artikkelside

Nynorskordboka

marmæle

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein marmælemarmælenmarmælarmarmælane

Opphav

norrønt marmennill, av marr ‘hav, sjø’ og mennill diminutiv av mann

Tyding og bruk

i folketru: liten havmann som kan tale med folk og openberre løynde ting