Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
192 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

år

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ár; beslektet med gresk horos ‘år’ og hora ‘årstid, time’

Betydning og bruk

  1. tidsrom på tolv måneder som begynner ved nyttår og varer til neste nyttår, borgerlig år, kalenderår;
    Eksempel
    • modellen er ny av året;
    • i begynnelsen av året 2004;
    • til neste år
  2. tidsrom som omtrent svarer til jordklodens omløpstid omkring sola, tidsrom på 365 dager (i skuddår 366 dager);
    jamfør måneår og solår
    Eksempel
    • være to år (gammel);
    • et tre år gammelt barn;
    • gå i sitt 20. år;
    • for noen år siden;
    • gjennom årene;
    • i senere år;
    • tjene 400 000 i året;
    • det er år og dag siden jeg har sett henne
  3. år (1) med tanke på avling, virksomhet eller visse naturfenomen
    Eksempel
    • 1982 ble et middels år for landbruket;
    • firmaet har hatt et godt år

Faste uttrykk

  • i år
    i inneværende år
  • med årene
    etter som årene går, med alderen
  • til års
    (være) eldre, gammel, oppe i årene
  • trekke på årene
    bli eldre, bli gammel
  • år etter år
    i mange år, i årevis
  • år og dag
    (opprinnelig i gammelt rettsspråk om tidsrom på ett år og seks uker) svært lenge
  • år om annet
    • (etter tysk) hvert år
    • et og annet år;
      av og til
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    hele året
Artikkelside

yoga

substantiv hankjønn

Uttale

joga

Opphav

sanskrit, egentlig ‘anspennelse, forbindelse’, beslektet med åk

Betydning og bruk

  1. et av de seks ortodokse systemene i indisk filosofi, som lærer at en gjennom systematisk askese og visse åndelige og legemlige øvelser skal nå fram til sjelelig frigjøring og forening med guddommen
  2. system for konsentrasjon og kroppskontroll som bygger på yoga (1)
Artikkelside

ving 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk wing, opphavlig lånt fra nordisk; samme opprinnelse som vinge (1

Betydning og bruk

  1. i fotball og lignende: ytreløper
    Eksempel
    • spille ving;
    • høyre ving
  2. del av banen nærmest sidelinjene
    Eksempel
    • spille på vingene
  3. enhet (på seks fly) i en skvadron
Artikkelside

vestalsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder vestalinner
Eksempel
  • de seks vestalske jomfruene
Artikkelside

vestalinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin etter Vesta skytsgudinne for hjem og familie

Betydning og bruk

i romersk mytologi: hver av de seks prestinnene som holdt ved like ilden i tempelet til Vesta og levde i kyskhet
Artikkelside

vakt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk av samme opprinnelse som II vake, våke

Betydning og bruk

  1. det å vokte, passe på, verge
    Eksempel
    • holde vakt (over noe);
    • sitte, stå på vakt;
    • gå av, på vakt;
    • dr. Johnsen har vakt i kveld – tjeneste
  2. tidsrom da det holdes vakt
    Eksempel
    • ettermiddagsvakt, kveldsvakt, nattvakt;
    • døgnet er delt i seks vakter;
    • ta siste vakt
  3. sted, lokale der det holdes vakt
    Eksempel
    • melde seg i vakten
  4. person som holder vakt
    Eksempel
    • dørvakt;
    • snike seg forbi vakten;
    • gå, stå vakt;
    • sette ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    (være) påpasselig (og mistenksom) mot
Artikkelside

ubeseiret, ubeseira

adjektiv

Betydning og bruk

ikke beseiret, uten tap
Eksempel
  • etter seks kamper er laget fortsatt ubeseiret
Artikkelside

trekk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av trekke

Betydning og bruk

  1. det å trekke
    Eksempel
    • dårlig trekk i motoren
  2. det at dyr, fugler eller insekter trekker;
    jamfør trekke (5)
    Eksempel
    • et trekk av rein, grågås, bier
  3. noe som trekker
    Eksempel
    • skitrekk
  4. Eksempel
    • vente på neste trekk fra motparten;
    • et smart trekk;
    • i trekk – på rad;
    • i ett trekk – uavbrutt;
    • skuldertrekk, sjakktrekk
  5. særdrag;
    drag (5), egenskap, form
    Eksempel
    • et ansikt med regelmessige trekk;
    • et forsonende trekk ved henne er hennes gode humør;
    • gjengi handlingen i en roman i store trekk;
    • dagboka gir spredte trekk fra krigsårene
  6. det å trekke fra eller sette ned
    Eksempel
    • skihopperen fikk trekk for stygt nedslag;
    • skattetrekk, bidragstrekk
  7. stoff som dekker, overtrekk (2)
    Eksempel
    • sette nytt trekk på møblene;
    • miste trekket til paraplyen;
    • dynetrekk, varetrekk
  8. i bridge og whist_: hvert stikk (1, 4) som tas eller meldes utover de seks første
Artikkelside

terning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ten(n)ingr, trolig av lavtysk terninc; fra latin quaternio ‘firer i terningspill’

Betydning og bruk

  1. (spille)brikke med seks like sider og øyne fra 1 til 6
    Eksempel
    • kaste, spille (med) terning(er) om noe
  2. liten, firkantet bit
    Eksempel
    • skjære kjøttet i terninger;
    • buljongterning
Artikkelside

skoleplikt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plikt for barn til å gå på skole (i Norge fra skoleårets begynnelse i det kalenderåret da de fyller seks år til de har gått det tiende skoleåret)
Artikkelside

Nynorskordboka 106 oppslagsord

V6

substantiv hankjønn

Opphav

av V (3

Tyding og bruk

i totalisatorspel: med seks vinnarar
Artikkelside

vise 3

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten;
    • vise vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • vise tenner – sjå tann (1);
    • klokka viser seks;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikkje vist seg på fleire dagar
    • vere å sjå
      • spora viser igjen;
      • like å vise seg – òg: kjekke seg;
      • vis deg som ein mann – stram deg opp;
      • det viste seg å vere rett;
      • skrammene vistest mest ikkje;
      • vise fram;
      • vise omkring, rundt;
      • vise til brevet, søknaden;
      • vise tilbake skuldingane
  2. sende av stad, bort
    Døme
    • vise nokon til ein god lækjar
  3. gje prov for;
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise deltaking, takksemd, tillit;
    • vise interesse

Faste uttrykk

  • vise bort
    by å gå bort, ut; utvise
  • vise døra
    kaste (nokon) ut, be forsvinne
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peike tilbake på
Artikkelside

ving

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk wing opphavleg lånt frå nordisk; same opphav som veng

Tyding og bruk

  1. særleg før i fotball: spiss (1, 2) med posisjon på ving (2)
    Døme
    • høgreving;
    • venstreving;
    • spele ving
  2. del av, posisjon på bana nærmast sidelinja
    Døme
    • spele på vingane
  3. eining (på seks fly) i ein skvadron
Artikkelside

vestalsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld vestalinner
Døme
  • dei seks vestalske jomfruene
Artikkelside

vestalinne

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin av Vesta, vernegudinne for heim og familie

Tyding og bruk

i romersk mytologi: kvar av dei seks prestinnene som levde i kyskleik og heldt ved like elden som alltid brann i tempelet til Vesta
Artikkelside

vesleputt

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Lilliput, land i fantasiromanen Gullivers reiser av J. Swift der innbyggjarane var seks tommar høge; samanheng med engelsk little ‘liten’

Tyding og bruk

spelar på vesleputtlag
Artikkelside

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte
    Døme
    • halde vakt (over noko(n))
    • sitje, stå på vakt;
    • gå av, på vakt – slutte, byrje vakta; jamfør vakt (1, 2);
    • dr. Aasen har vakt i natt – har teneste
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1), vakttørn
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • ta siste vakta
  3. stad, lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person(ar) som held vakt;
    jamfør vaktar
    Døme
    • dørvakt;
    • snikje seg forbi vakta;
    • gå, stå vakt;
    • setje ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
Artikkelside

undervassbåt

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

fartøy som kan gå under vassflata; forkorta ubåt
Døme
  • marinen får seks nye undervassbåtar
Artikkelside

trekk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trekkje

Tyding og bruk

  1. det å trekkje
    Døme
    • trekket i motoren
  2. det at dyr, fuglar eller insekt trekkjer
    Døme
    • eit trekk av rein, grågås, bier
  3. noko som trekkjer
    Døme
    • skitrekk;
    • trekket var ute av drift
  4. Døme
    • sjakktrekk;
    • skuldertrekk;
    • vente på neste trekk frå motparten;
    • eit smart trekk;
    • i trekk – på rad;
    • i eitt trekk – utan stogg
  5. Døme
    • ansiktstrekk;
    • eit forsonande trekk ved henne var det gode humøret;
    • spreidde trekk frå kulturlivet;
    • gje att handlinga i romanen i store trekk
  6. Døme
    • eit bittert trekk av urter
  7. det å trekkje frå eller setje ned;
    Døme
    • skattetrekk;
    • før sende sjøfolk heim eit fast trekk av hyra;
    • skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekkjer og vernar;
    Døme
    • dynetrekk;
    • varetrekk;
    • setje nytt trekk på sofaen;
    • miste trekket på paraplyen
  9. i bridge og whist: kvart stikk som blir teke eller meldt ut over dei seks første
Artikkelside

terning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ten(n)ingr, truleg omlaga av, lågtysk terninc; frå latin quaternio

Tyding og bruk

  1. kubisk stykke med seks like sider og auga (5) frå ein til seks til bruk ved brettspel, hasardspel eller til å ta varsel med
    Døme
    • kaste, slå, riste terningane;
    • spele (med) terning(ar) om noko
  2. lite, meir eller mindre kubisk stykke av noko
    Døme
    • buljongterning;
    • skjere kjøt i terningar
Artikkelside
Side 5 av 11