Bokmålsordboka
whist
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en whist | whisten | whister | whistene |
Uttale
vistOpphav
fra engelsk, trolig av whisk ‘feie, sope (inn stikkene)'Betydning og bruk
kortspill, oftest for fire personer
Eksempel
- spille whist;
- vinne et parti whist