Bokmålsordboka
vestalinne
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vestalinne | vestalinnen | vestalinner | vestalinnene |
| hunkjønn | ei/en vestalinne | vestalinna | ||
Opphav
fra latin, etter Vesta, skytsgudinne for hjem og familieBetydning og bruk
i romersk mytologi: hver av de seks prestinnene som holdt ved like ilden i tempelet til Vesta og levde i kyskhet