Nynorskordboka
vaktar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein vaktar | vaktaren | vaktarar | vaktarane |
Opphav
av vakteTyding og bruk
person som held vakt, som har tilsyn med, passar noko(n)
Døme
- banevaktar;
- fangevaktar;
- fyrvaktar;
- vegvaktar;
- vaktar i dyrehage;
- vaktarar for sømd og sed