Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
81 treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
svike
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svíkja
Betydning og bruk
bedra
,
narre
Eksempel
kjæresten svek henne
;
svike
sin venn
;
kjenne seg sveket
bryte
,
svikte
Eksempel
svike
løftene sine
Artikkelside
stry
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strý
, kanskje
;
beslektet
med
strie
Betydning og bruk
korte, grove trevler av hamp
eller
lin
;
jamfør
dyttestry
Faste uttrykk
narre opp i stry
føre (noen) fullstendig bak lyset
Artikkelside
gjøne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ginna
‘narre, lure’
Betydning og bruk
ape
(
2
II)
,
fjase
(1)
,
skjemte
,
narre
Artikkelside
franarre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
narre ifra
Eksempel
bli
franarret
penger
Artikkelside
dupere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
‘narre’
Betydning og bruk
imponere noen
;
bløffe
,
blende
(
2
II
, 2)
Eksempel
la seg
dupere
av noen
Artikkelside
blår
substantiv
ubøyelig
Opphav
fra
dansk
‘stry’
Faste uttrykk
kaste blår i øynene på
føre bak lyset
;
narre, lure
kaste blår i øynene på velgerne
Artikkelside
bedrageri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
bedrageriˊ
Opphav
av
bedra
Betydning og bruk
det å narre penger fra noen under falske forutsetninger
;
svik
Eksempel
gjøre seg skyldig i
bedrageri
Artikkelside
aprilspøk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
spøk som går ut på å
narre april
Eksempel
gå på
aprilspøken
i avisen
Artikkelside
april
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
apriˊl
Opphav
fra
latin
, i romersk tidsregning navn på den andre måneden
Betydning og bruk
årets fjerde måned
;
forkortet
apr.
Eksempel
hun er født 19. april 1980
;
de første dagene i april
;
i april måned
Faste uttrykk
narre april
fortelle en usann historie 1. april
å narre april er en gammel skikk
Artikkelside
Nynorskordboka
42
oppslagsord
stry
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strý
;
kanskje
samanheng
med
strie
Tyding og bruk
kollektivt
: stutte og grove trevlar av hamp, lin
eller
jute
Døme
stry som låg att etter spinninga
Faste uttrykk
narre ein opp i stry
lure (nokon) grundig (så han får vanskar)
Artikkelside
skuffe
4
IV
skuffa
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
schoven
Tyding og bruk
ikkje svare til det ein hadde vona
;
narre
,
svike
du skuffar meg om du ikkje kjem på festen
i
perfektum partisipp
:
bli skuffa (over noko(n
))
–
bli vonbroten
Artikkelside
gjekke
gjekka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
narre
;
erte
;
spotte
Døme
gjekke
el.
gjekkast med noko(n)
Artikkelside
finte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
‘kårdestøyt’
;
samanheng
med
fingere
Tyding og bruk
i
idrett
: villeiande rørsle
Døme
narre motstandaren med ei finte
spitord
Døme
gje nokon finter
Artikkelside
dupere
dupera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘narre’
Tyding og bruk
imponere nokon
;
bløffe
,
blende
(
3
III
, 2)
Døme
la seg dupere av nokon
Artikkelside
bondefange
bondefanga
verb
Vis bøying
Opphav
av
bondefangar
Tyding og bruk
narre og snyte (godtrune folk)
Døme
bli bondefanga
Artikkelside
blår
substantiv
ubøyeleg
Opphav
frå
dansk
‘stry’
Faste uttrykk
kaste blår i auga på
føre bak lyset
;
narre, lure
kaste blår i auga på folk med fagre lovnader i valkampen
Artikkelside
bløffe
bløffa
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
bluff
(verb)
Tyding og bruk
medvite villeie nokon ved å framstille noko annleis enn det faktisk er
;
narre
Døme
prøve å bløffe tollarane
;
bløffe seg fram
Artikkelside
bite
bita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bíta
Tyding og bruk
setje tennene (
eller
tilsvarande harde munndelar) i (noko)
Døme
hunden beit han
;
bite av ein munnfull av kaka
;
bli biten av eit insekt
–
stukken
;
ho beit ein bit av eplet
lage (noko)
eller
nå eit resultat med å
bite
(1)
Døme
bite hol i noko
om fisk: ta agnet
Døme
fisken bit godt
om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
Døme
kniven bit godt
valde smerte
Døme
kulda bit i andletet
Faste uttrykk
bite frå seg
forsvare seg (med kvasse ord)
bite hovudet av skamma
undertrykkje skamkjensla
bite i det sure eplet
finne seg i noko ein ikkje liker
bite i graset
tole nederlag
;
tape
(
2
II)
bite i hop tennene
ta seg saman
;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
bite i seg
ikkje la seg merke med (ei kjensle)
;
finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
desse påstandane måtte ho bite i seg
bite på
la seg narre
;
tru på
dei beit på tilbodet
ha innverknad på
;
verke
alderen bit ikkje på han
bite seg fast
setje seg fast
;
bli verande
arbeidsløysa fekk bite seg fast
;
smertene bit seg fast i kroppen
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
noko å bite i
mat
;
jamfør
biteti
kaffi og noko å bite i
Artikkelside
bedrageri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
bedrageriˊ
Opphav
av
bedra
Tyding og bruk
det å narre pengar frå nokon på falskt grunnlag
;
snyting
;
svik
Døme
gjere seg skuldig i bedrageri
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100