Nynorskordboka
blende 3
blenda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blendaå blende | blendar | blenda | har blenda | blend!blenda!blende! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| blenda + substantiv | blenda + substantiv | den/det blenda + substantiv | blenda + substantiv | blendande |
Opphav
frå tysk; samanheng med blindTyding og bruk
- valde at synsevna blir mellombels sterkt nedsett eller bortteken på grunn av sterkt skin
Døme
- sola blenda bilføraren;
- bli blenda av ei sterk lampe
- skjerme av, stengje for (ei lyskjelde)
Døme
- blende for sola;
- den møtande bilen blenda ikkje
- farge hårspissane på pelsverk