Bokmålsordboka
blende 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blende | blender | blenda | har blenda | blend! |
| blendet | har blendet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blenda + substantiv | blenda + substantiv | den/det blenda + substantiv | blenda + substantiv | blendende |
| blendet + substantiv | blendet + substantiv | den/det blendede + substantiv | blendede + substantiv | |
| den/det blendete + substantiv | blendete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; beslektet med blindBetydning og bruk
- nedsette synsevnen ved sterk lyspåvirkning
Eksempel
- sollyset blendet henne
- avskjerme eller dempe en lyskilde
Eksempel
- når bilister møter hverandre i mørket, skal de blende;
- vinduene ble blendet på grunn av faren for flyangrep
- farge hårspissene på pelsverk