Nynorskordboka
dupere
dupera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å duperaå dupere | duperer | duperte | har dupert | duper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dupert + substantiv | dupert + substantiv | den/det duperte + substantiv | duperte + substantiv | duperande |
Opphav
frå fransk ‘narre’Tyding og bruk
imponere nokon;
Døme
- la seg dupere av nokon