Avansert søk

322 treff

Bokmålsordboka 147 oppslagsord

prevensjon

substantiv hankjønn

Uttale

prevensjoˊn; prevangsjoˊn

Opphav

av latin praevenire ‘komme foran, forebygge’

Betydning og bruk

  1. i jus: forbygging av lovbrudd
  2. forebygging av svangerskap
    Eksempel
    • informere om prevensjon
  3. Eksempel
    • de brukte ikke prevensjon

oppbud

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt uppboð; jamfør oppby

Betydning og bruk

  1. stor mengde frammøtte personer
    Eksempel
    • et stort oppbud av pressefolk
  2. stor mengde av noe en har samlet for å bruke eller vise fram
    Eksempel
    • med oppbud av en rekke argumenter
  3. i militæret: hver av de (to) gruppene som de vernepliktige blir inndelt i etter årsklasser
  4. i jus: konkurs etter skyldnerens egen begjæring
    Eksempel
    • begjære oppbud

partsevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i jus: evne til på egen hånd å reise eller føre en sak eller til å være part i en sak

motiv

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, av motivus ‘som setter i bevegelse’; beslektet med mosjon

Betydning og bruk

  1. grunn til at en gjør noe;
    beveggrunn, drivkraft, formål
    Eksempel
    • motivene for en handling;
    • motivet for forbrytelsen;
    • handle ut fra edle motiver
  2. i jus: grunngiving for et lovforslag;
    samlede forarbeider til en lov
  3. emne for en litterær tekst eller et kunstverk
    Eksempel
    • hevn som motiv i litteraturen
  4. det som er avbildet eller framstilt for eksempel på et fotografi, i et maleri eller som skulptur
    Eksempel
    • et godt motiv;
    • bilder med motiver fra eldre bydeler
  5. i musikk: kort tonerekke;
    minste melodiske eller rytmiske enhet i en komposisjon

motregning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i jus: oppgjør mellom to parter ved at innbyrdes krav går opp i opp

opptrinnsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: rett som en dårligere prioritert panthaver har til å rykke opp når en bedre prioritet blir ledig ved betaling

initiativ

substantiv intetkjønn

Uttale

initsiatiˊv

Opphav

fra fransk; av latin initium ‘begynnelse’

Betydning og bruk

  1. begynnelse eller tiltak som får noe i gang eller i stand
    Eksempel
    • festen kom i stand på hennes initiativ;
    • dette er et initiativ som ønskes velkommen
  2. vilje eller evne til å komme i gang med noe;
    tiltaksevne
    Eksempel
    • ikke eie initiativ
  3. i jus: rett til å komme med lovforslag

Faste uttrykk

  • ha initiativet
    ha utspillet
    • lagene skiftet på å ha initiativet
  • på eget initiativ
    ut fra egen vilje;
    uten å bli bedt
  • ta initiativet
    prøve å få i gang noe
    • han tok initiativet selv;
    • byråden bør ta et initiativ for å få det til

insuffisiens

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin insufficientia, av insufficiens

Betydning og bruk

  1. i medisin: det at et organ eller organsystem i kroppen, særlig hjerte, lunger, nyrer, ikke fungerer som det skal
  2. i jus: det at gjelden overstiger verdien av det en eier

instans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; fra latin instantia ‘nærvær’

Betydning og bruk

  1. i jus: trinn i rekken av domstoler
    Eksempel
    • anke til høyere instans
  2. trinn eller ledd, for eksempel innen en administrasjon
    Eksempel
    • dette er en instruks fra høyere instanser
  3. Eksempel
    • alle instanser har hatt spørsmålet til vurdering;
    • en offentlig instans

Faste uttrykk

  • i første instans
    i første omgang
  • i siste instans
    til sist;
    når alt kommer til alt

ideell part

Betydning og bruk

i jus: tenkt part med hensyn til verdi;
Se: ideell

Nynorskordboka 175 oppslagsord

motiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin, av motivus ‘som set i rørsle, drivande’; samanheng med mosjon

Tyding og bruk

  1. grunn til at ein gjer noko;
    tildriv, drivkraft, føremål
    Døme
    • motiva for ei handling;
    • motivet for eit brotsverk;
    • handle ut frå edle motiv
  2. i jus: grunngjeving for eit lovframlegg;
    samla førearbeid til ei lov
  3. emne for ein litterær tekst eller eit kunstverk
    Døme
    • bergtaking er eit vanleg motiv i folkevisene
  4. det som er avbilda eller framstilt til dømes på eit fotografi, i eit målarstykke eller som skulptur
    Døme
    • eit godt motiv;
    • målarstykke med motiv frå eldre bydelar
  5. i musikk: kort tonerekkje;
    minste melodiske eller rytmiske eining i ein komposisjon

ledd

substantiv inkjekjønn

led 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt liðr

Tyding og bruk

  1. samband mellom to eller fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
    Døme
    • det ytste leddet på langfingeren
  2. rørleg kroppsdel som grensar opp til eit ledd (1)
    Døme
    • klemme ytste leddet på litlefingeren
  3. i zoologi: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
  4. i zoologi: segment som grensar opp til eit ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom kne (4)
  7. rørleg del av ein maskin eller liknande
  8. einskild del i ein heilskap;
    Døme
    • ledd i ei kjede;
    • praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
  9. i jus: avsnitt i ein lovtekst
    Døme
    • paragraf 17, 2. leddet
  10. Døme
    • gå i arv gjennom fleire ledd;
    • tremenningar er skylde i tredje leddet

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i galen stode

opprykksrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i jus: rett ein dårlegare prioritert panthavar har til å rykkje opp når ein betre prioritet blir ledig ved betaling

kumulere

kumulera

verb

Opphav

av latin cumulare, av cumulus ‘hop, dyngje’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for å gje personstemme eller stemmetillegg
    Døme
    • kumulere dei ti første kandidatane
  2. om legemiddel og liknande: hope seg opp i organismen raskare enn det blir brote ned og gje forgifting
  3. i jus: slå to eller fleire tvistemål saman til éi sak

initiativ

substantiv inkjekjønn

Uttale

initsiatiˊv

Opphav

frå fransk; av latin initium ‘byrjing’

Tyding og bruk

  1. første steg eller tiltak som får noko i gang eller i stand
    Døme
    • initiativet må kome nedanfrå
  2. vilje eller evne til å kome i gang med noko;
    tiltaksevne
    Døme
    • han eig ikkje initiativ
  3. i jus: rett til å gjere lovframlegg

Faste uttrykk

  • ha initiativet
    ha utspelet
    • heimelaget hadde initiativet i kampen
  • på eige initiativ
    ut frå eiga vilje;
    utan å bli beden
  • ta initiativet
    prøve å få i gang
    • dei tok initiativet til ein underskriftskampanje;
    • statsråden vil ta eit initiativ for å endre lova

insuffisiens

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin insufficientia, av insufficiens

Tyding og bruk

  1. i medisin: det at eit organ eller organsystem (særleg hjarte, lunger, nyrer) ikkje fungerer som det skal
  2. i jus: underbalanse i status, slik at skulda er større enn det ein eig

instans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; frå latin instantia ‘nærvære’

Tyding og bruk

  1. i jus: steg i rekkja av domstolar
    Døme
    • anke til ein høgare instans
  2. steg eller ledd, til dømes innan ein administrasjon
    Døme
    • instruks frå overordna instansar
  3. Døme
    • offisielle norske instansar;
    • ein offentleg instans

Faste uttrykk

  • i første instans
    i første omgang
  • i siste instans
    til sist;
    når alt kjem til alt

mora

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘opphald, utsetjing’, av morari ‘dryge, stanse’

Tyding og bruk

i jus: forsøming av eller forseinking med å oppfylle føresegner i ein kontrakt til rett tid;
jamfør morarente

ideell part

Tyding og bruk

i jus: tenkt part med omsyn til verdi;
Sjå: ideell

ideell

adjektiv

Opphav

av tysk ideal

Tyding og bruk

  1. som berre eksisterer i tankane eller førestillingane;
  2. Døme
    • ideelle arbeidstilhøve
  3. som er etisk høgverdig;
    som er prega av høge ideal
    Døme
    • ideelt arbeid;
    • ein ideell organisasjon

Faste uttrykk

  • ideell part
    i jus: tenkt part med omsyn til verdi