Bokmålsordboka
motregning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en motregning | motregningen | motregninger | motregningene |
| hunkjønn | ei/en motregning | motregninga | ||
Betydning og bruk
i jus: oppgjør mellom to parter ved at innbyrdes krav går opp i opp