Bokmålsordboka
mosjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mosjon | mosjonen | mosjoner | mosjonene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin, av movere ‘sette i bevegelse’Betydning og bruk
Eksempel
- sørge for å få nok mosjon;
- svømming er fin mosjon