Nynorskordboka
insuffisiens
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein insuffisiens | insuffisiensen | insuffisiensar | insuffisiensane |
Opphav
av seinlatin insufficientia, av insufficiensTyding og bruk
- i medisin: det at eit organ eller organsystem (særleg hjarte, lunger, nyrer) ikkje fungerer som det skal
- i jus: underbalanse i status, slik at skulda er større enn det ein eig