Nynorskordboka
utmerkt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| utmerkt | utmerkt | utmerkte | utmerkte |
Tyding og bruk
som har merkt seg ut (særleg positivt);
særs god
Døme
- eit utmerkt resultat
- brukt som adverb:
- maten smakar utmerkt