Bokmålsordboka
insuffisiens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en insuffisiens | insuffisiensen | insuffisienser | insuffisiensene |
Opphav
av senlatin insufficientia, av insufficiensBetydning og bruk
- i medisin: det at et organ eller organsystem i kroppen, særlig hjerte, lunger, nyrer, ikke fungerer som det skal
- i jus: det at gjelden overstiger verdien av det en eier