Avansert søk

70 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

vintres

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det vintresdet blir (mer og mer) vinter

vintre

verb

Opphav

norrønt vetra; av vinter

Betydning og bruk

særlig i sammensetninger:
Eksempel
  • overvintre

vintermåned

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jamfør vinter (1)

unormal

adjektiv

Betydning og bruk

ikke normal, ikke alminnelig
Eksempel
  • en unormalt kald vinter;
  • han er unormalofte: han er psykisk avvikende

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr, egentlig ‘stiv, spent’, beslektet med I streng

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en streng vinter, kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  2. Eksempel
    • være en streng far, hersker;
    • sette strenge krav til seg selv;
    • være streng, men rettferdig;
    • se strengt på en;
    • få en streng straff;
    • dømme en strengt;
    • være under streng bevoktning;
    • holde streng disiplin;
    • strenge regler;
    • her er røyking strengt forbudt
    • nøye (1, 3)
      • holde strengt på tradisjonene;
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • streng konsekvens

Faste uttrykk

  • strengt tatt
    sant å si, i grunnen

snøvinter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinter med så eller så mye snø
Eksempel
  • en normal, en voldsom, en dårlig snøvinter

skavlete, skavlet

adjektiv

Betydning og bruk

som danner eller har dannet skavler
Eksempel
  • krapp og skavlete sjø;
  • i vinter er det skavlete i fjellet

forrige

adjektiv

Opphav

av lavtysk vorich eller tysk vorig; beslektet med før (3

Betydning og bruk

  1. nærmest foregående
    Eksempel
    • i forrige uke;
    • forrige gang;
    • forrige århundre;
    • forrige torsdag;
    • enig med forrige taler
  2. før den nærmest foregående;
    nest siste
    Eksempel
    • ikke sist søndag, men forrige;
    • forrige vinter var det mye snø;
    • siste måling var høyere enn den forrige

fjorvinter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forrige vinter, sist vinter
Eksempel
  • fjorvinteren var kald

fimbulvinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fimbulvetr ‘stor vinter’

Betydning og bruk

  1. i norrøn mytologi: lang og hard vinter før ragnarok (1)
  2. streng vinter

Nynorskordboka 40 oppslagsord

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár n

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
    Døme
    • sein, tidleg vår;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gjekk både vinter og vårsvært lang tid
  2. i astronomi: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår
    denne våren, siste våren

vondvêr, vondver

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vond

Tyding og bruk

dårleg vêr
Døme
  • vinter og vondvêr

vintre

vintra

verb

Opphav

norrønt vetra; av vinter

Tyding og bruk

  1. refleksivt:
    Døme
    • det vintrastdet blir (meir og meir) vinter
  2. særleg i samansetningar:
    Døme
    • overvintre

vintertid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid med vinter

vintermånad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jamfør vinter (1)

vetter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vinter (sjå det)

uføre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt úfǿri

Tyding og bruk

  1. dårleg (vinter)føre
    Døme
    • det er (slikt) uføre etter vegane
  2. stad der det er vanskeleg eller uråd å kome fram
    Døme
    • gå seg bort i uføret
  3. vanskeleg situasjon
    Døme
    • det økonomiske uføret;
    • kome opp i, ut or eit uføre

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang eigenleg ‘spent, stiv’; samanheng med streng (1

Tyding og bruk

  1. som verkar hard (5);
    Døme
    • ein streng vinter;
    • streng kulde;
    • ta ein streng slankekur
  2. Døme
    • vere ein streng far, styrar;
    • setje strenge krav til seg sjølv;
    • vere streng, men rettferdig;
    • sjå strengt på ein;
    • få ei streng straff;
    • dømme ein strengt;
    • vere under strengt vakthald;
    • her er røyking strengt forbode
    • nøyen
      • halde strengt på tradisjonane;
      • streng konsekvens

Faste uttrykk

  • strengt teke
    sant å seie

snøvinter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vinter med så eller så mykje snø
  2. vinter med mykje snø

skrøkke

skrøkka

verb

Opphav

samanheng med skrukk

Tyding og bruk

  1. krype i hop;
    • høyet skrøkk i hop på hesa
  2. bli skrinnare
    • sauen har skrokke i vinter