Nynorskordboka
vintre
vintra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vintraå vintre | vintrar | vintra | har vintra | vintr!vintra!vintre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vintra + substantiv | vintra + substantiv | den/det vintra + substantiv | vintra + substantiv | vintrande |
Opphav
norrønt vetra; av vinterTyding og bruk
- refleksivt:
Døme
- det vintrast – det blir (meir og meir) vinter
- særleg i samansetningar:
Døme
- overvintre