Nynorskordboka
skrukk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skrukk | skrukken | skrukkar | skrukkane |
Opphav
samanheng med norrønt skrokkr ‘samanskrumpa kropp’Tyding og bruk
ujamne på ei flate;
rukke, fald
Døme
- ha skrukkar i skallen;
- slette ein skrukk på duken
Faste uttrykk
- i skrukksamanstua, krøllete (2)
- skrukk i skrukkmed mange skrukkar;
svært skrukkete eller rukkete- andletet til den gamle var berre skrukk i skrukk