Bokmålsordboka
vintre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vintre | vintrer | vintra | har vintra | vintr!vintre! |
| vintret | har vintret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vintra + substantiv | vintra + substantiv | den/det vintra + substantiv | vintra + substantiv | vintrende |
| vintret + substantiv | vintret + substantiv | den/det vintrede + substantiv | vintrede + substantiv | |
| den/det vintrete + substantiv | vintrete + substantiv | |||
Opphav
norrønt vetra; av vinterBetydning og bruk
særlig i sammensetninger:
Eksempel
- overvintre