Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
243 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

musettetrekkspill, musettetrekkspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

trekkspill med svevende, spe tone, særlig brukt i fransk populærmusikk
Artikkelside

nedlatende

adjektiv

Opphav

opprinnelig ‘som nedlater seg’

Betydning og bruk

vennlig, men på en overlegen, selvgod måte
Eksempel
  • sjefen snakket til de ansatte i en nedlatende tone
Artikkelside

mi 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør do (1

Betydning og bruk

tredje tone i durskalaen
Artikkelside

nøkkel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk nykill; norrønt lykill

Betydning og bruk

  1. redskap til å åpne eller lukke en lås med
    Eksempel
    • nøkkelen står i døra;
    • klirre med nøklene
  2. redskap til å dreie, trekke opp eller justere noe med
  3. i overført betydning: noe som gir tilgang til noe
    Eksempel
    • god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
  4. i overført betydning: noe som gir forklaring på noe gåtefullt eller løsning på noe innviklet
    Eksempel
    • vitenskapen kan gi oss nøkkelen til denne gåten;
    • nøkkelen til et kodesystem;
    • nøkkelen til fordelingen av ministerpostene på regjeringspartiene
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: noe eller noen som har en viktig posisjon eller sentral rolle
  6. i musikk: tegn som settes først på et linjesystem, som viser en viss tone, og som gir hver note en særskilt tonehøyde
  7. veiledning for arkivsystem
Artikkelside

mislyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skurrende tone;
ulåt;
Artikkelside

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise eiendoms- og tilhørighetsforhold til pronomenet jeg (2
    Eksempel
    • jeg finner ikke veska mi;
    • bussen min går snart;
    • det hendte før min tid;
    • det er min bok;
    • jeg gikk min vei;
    • for min skyld
    • brukt som substantiv:
      • jeg sørger for meg og mine;
      • ikke se forskjell på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med vennlig eller beskyttende tone
    Eksempel
    • kom hit du, vennen min!
  3. brukt foran skjellsord eller lignende som den talende retter til seg selv
    Eksempel
    • jeg, min tosk, lar meg forføre

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykke overraskelse
Artikkelside

lalle

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. snakke eller synge utydelig
    Eksempel
    • spedbarnet laller i vogga;
    • lalle på en tone
  2. i barnespråk: gå til sengs;
    legge lite barn
    Eksempel
    • lalle barna sine
Artikkelside

klinge 2

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringe med klokke’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gi klang, lyde melodisk
    Eksempel
    • klokka klang;
    • instrumentene klinger fint sammen
  2. om røst, lyd: tone eller lyde rent eller klart
    • brukt som adjektiv
      • med flygende faner og klingende spill;
      • en glad og klingende latter
  3. ha en viss språktone
    Eksempel
    • snakke klingende nordlandsk;
    • klingende svensk
  4. Eksempel
    • dialekten klang ekte
  5. lyde slående
    Eksempel
    • et navn som klinger godt

Faste uttrykk

Artikkelside

ledetone

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tone som leder opp mot grunntonen;
sjuende tone i en skala
Artikkelside

la 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør do (1

Betydning og bruk

sjette tone i durskalaen
Artikkelside

Nynorskordboka 128 oppslagsord

lyd 1, ljod

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhøyring, stille, togn’

Tyding og bruk

  1. bølgjerørsle som verkar på høyreorgana;
    Døme
    • ein sterk lyd;
    • høyre lyden av ei elv;
    • han fekk ikkje fram ein lyd;
    • flyet går fortare enn lyden
  2. høve til å bli høyrd;
  3. Døme
    • stemde og ustemde lydar

Faste uttrykk

  • gje lyd frå seg
    la høyre frå seg
    • dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
  • gje lyd
    seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
  • ikkje øyrens lyd å få
    ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
    • det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får ein annan lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • slå til lyd for
    • banke på noko for å gjere folk merksame
    • prøve å vekkje interesse for noko;
      gjere framlegg om noko
Artikkelside

kryss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk kruze; frå latin crucem, av crux ‘kross’

Tyding og bruk

  1. figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
    Døme
    • setje kryss i margen på ei bok;
    • få skia i kryss;
    • leggje armane i kryss
  2. noko som liknar eit kryss (1, 1)
    Døme
    • dei kolliderte i krysset
  3. øvre hjørne i eit mål
    Døme
    • ho skaut oppe i krysset
  4. reiskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr;
  6. kryssande rørsle
    Døme
    • båten gjorde eit kryss mot vinden
  7. i musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg;
    jamfør B (1, 3)
    Døme
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
    • misforståing
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
Artikkelside

langtøygd

adjektiv

Tyding og bruk

som er dregen langt ut;
Døme
  • ein langtøygd tone
Artikkelside

note 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som note (1

Tyding og bruk

  1. i musikk: skriftteikn som syner høgda og lengda på ein tone
    Døme
    • spele etter notar;
    • syngje etter notar
  2. Døme
    • ta med deg notane dine

Faste uttrykk

  • gje inn etter notar
    skjelle grundig på
  • skjelle ut etter notar
    skjelle ettertrykkjeleg på
  • vere med på notane
    vere klar over situasjonen;
    vere innforstått med det som hender
Artikkelside

monoton

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå gresk , av tonos ‘tone’

Tyding og bruk

  1. om lyd eller røyst: med same tone(høgd) heile tida;
    einstonig
    Døme
    • ei monoton røyst
  2. som vantar variasjon;
    einsformig, skiftelaus, keisam
    Døme
    • leve eit monotont liv
Artikkelside

bråkjekk

adjektiv

Opphav

av brå-

Tyding og bruk

som legg (vel mykje) vinn på å vere kjekk (6)
Døme
  • bråkjekke tenåringar;
  • ha ein bråkjekk tone
Artikkelside

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten
Artikkelside

låt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lát; jamfør låte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er ein fin låt i den fela;
    • det var ikkje låt i henne
  2. (lite) musikkstykke, melodi;
    Døme
    • spele ein låt;
    • skrive nye låtar
Artikkelside

musettetrekkspel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

trekkspel med svevande, spe tone, særleg brukt i fransk populærmusikk
Artikkelside

nedlatande

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘som nedlèt seg’

Tyding og bruk

nådig og venleg, men samstundes overlegen og sjølvgod
Døme
  • sjefen snakka til dei tilsette i ein nedlatande tone
Artikkelside
Side 3 av 13