Bokmålsordboka
mi 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mi | mi-en | mi-er | mi-ene |
Opphav
fra italiensk; jamfør do (1Betydning og bruk
tredje tone i durskalaen
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mi | mi-en | mi-er | mi-ene |