Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
265 treff
Bokmålsordboka
129
oppslagsord
kubikkrot
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
Betydning og bruk
tall som opphøyd i tredje
potens
(2)
gir et visst tall
Eksempel
kubikkrota
av 27 er 3
Artikkelside
kalmusrot
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kalmus
og
rot
(
1
I)
Betydning og bruk
flerårig vannplante med tykk jordstengel
;
Acorus calamus
jordstengel av
kalmusrot
(1)
, brukt i folkemedisin
Artikkelside
hårrot
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
Betydning og bruk
del av et hårstrå som ligger i
hårsekken
hårfeste
Eksempel
bli rød helt opp til hårrøttene
Artikkelside
n-te-rot
,
n.-rot
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
i betydingen ‘matematisk konsept’
Betydning og bruk
tall som ganget med seg selv n ganger blir et annet gitt tall
Eksempel
om tallet er 9 og n er lik 2, er n-te-rota 3
Artikkelside
hekte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
hechten
;
samme opprinnelse som
hefte
(
2
II)
Betydning og bruk
feste sammen med
hekte
(
1
I
, 1)
Eksempel
hekte
en kofte
;
hekte
kroken på døra
;
hekte
sammen noe
henge seg opp eller bli sittende fast i noe
Eksempel
gasspedalen
hektet
seg opp
;
hun hektet foten fast i en rot
;
alpinisten hektet i den nest siste porten
;
hekte
seg opp i detaljer
;
kan jeg hekte meg på dere?
fakke
;
arrestere
Eksempel
bli
hektet
for smugling
i fotball: stoppe ulovlig
;
felle
(
3
III
, 1)
Eksempel
spilleren ble hektet innenfor 16-meteren
Faste uttrykk
være hekta på
være avhengig av
være hekta på heroin
være veldig interessert i
jeg er helt hekta på denne serien
Artikkelside
halerot
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
Betydning og bruk
del av
halen
(
1
I)
som er nærmest bakkroppen
Artikkelside
sommel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å somle, rot, tull
Artikkelside
neglerot
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
negl
og
rot
(
1
I)
Betydning og bruk
innerste del av en
negl
Artikkelside
neserot
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
Betydning og bruk
overgang mellom nese og panne
Artikkelside
mikkmakk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter tysk
Mickmack
Betydning og bruk
bryderi,
rot
(
2
II)
Artikkelside
Nynorskordboka
136
oppslagsord
kubikkrot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
Tyding og bruk
tal som opphøgd i tredje
potens
(2)
gjev eit visst tal
Døme
3 er kubikkrota av 27
Artikkelside
krype
krypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krjúpa
Tyding og bruk
om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
Døme
ormen kraup bortover
om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å
krype
(1)
;
røre seg på alle fire
;
krabbe
(
2
II
, 1)
,
kravle
(1)
Døme
krype på alle fire
;
krype gjennom vindauget
;
ho er alt kropen i seng
røre seg tungt og seint
Døme
bilen kraup opp bakken
;
temperaturen har krope oppover dei siste dagane
om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
dra seg saman
;
krympe
(1)
Døme
plagget kraup i vask
;
krype saman i redsle
te seg audmjukt
;
smiske
Døme
krype for sjefen
ha ei ekkel kjensle
;
grøsse
Døme
kjenne kor det kryp oppetter ryggen
Faste uttrykk
alt som kan krype og gå
alle folk
alt som kunne krype og gå, var møtt fram
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
ein må lære å krype før ein kan gå
ein må lære det mest grunnleggjande først
krype til krossen
audmykje seg
ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre seg
søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
kalmusrot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
kalmus
og
rot
(
1
I)
Tyding og bruk
fleirårig vassplante med tjukk jordstengel
;
Acorus calamus
jordstengel av
kalmusrot
(1)
, nytta i folkemedisin
Artikkelside
hårrot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
Tyding og bruk
del av eit hårstrå som ligg i
hårsekken
hårfeste
Døme
bli raud heilt opp i hårrøtene
Artikkelside
n-te-rot
,
n.-rot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
i tydinga ‘matematisk konsept’
Tyding og bruk
talet som gonga med seg sjølv n gonger blir eit anna gjeve tal
Døme
om talet er 9 og n er lik 2, er n-te-rota 3
Artikkelside
hekte
2
II
hekta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hechten
;
same opphav som
hefte
(
2
II)
Tyding og bruk
hefte saman med
hekte
(
1
I
, 1)
Døme
hekte saman kjolen i nakken
;
hekte kroken på døra
hengje seg opp eller bli sitjande fast i noko
Døme
foten hekta seg fast i ei rot
;
alpinisten hekta i den nest siste porten
;
gasspedalen hekta seg opp
;
ikkje hekt deg opp i detaljar
;
kan eg hekte meg på dykk?
fakke
;
arrestere
Døme
rømlingane vart hekta etter få dagar
i fotball: stoppe ulovleg
;
felle
(
3
III
, 1)
Døme
spelaren vart hekta innanfor 16-meteren
Faste uttrykk
vere hekta på
vere avhengig av
vere hekta på heroin
vere veldig interessert i
eg er heilt hekta på denne serien
Artikkelside
halerot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
Tyding og bruk
del av
halen
(
1
I)
som er nærmast bakkroppen
Artikkelside
naglerot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
nagl
og
rot
(
1
I)
Tyding og bruk
inste del av ein
nagl
Artikkelside
mikkmakk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter tysk
Mickmack
Tyding og bruk
bryderi,
rot
(
2
II)
Artikkelside
skot
,
skott
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skot
Tyding og bruk
det å skyte, fyre av skotvåpen
Døme
skyte
skot
på
skot
som etterledd i
børseskot
varselskot
smell når ein fyrer av eit skotvåpen
høyre eit
skot
stode som gjer det mogleg å skyte
få
skot
på noko
kule
(
1
I)
, patron(1),
prosjektil
Døme
ha to
skot
att
;
skyte med skarpe
skot
;
løyse eit
skot
;
gå som eit
skot
–
fare svært snøgt
i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
Døme
ikkje ha
skot
på mål
;
skotet
gjekk i mål
det at noko skyt fram
;
ny spire frå rot
;
i
botanikk
: ny kvist frå stamme
Døme
det er
skot
i treet
–
det er vokster
plantedel som skyt fram frå ein knopp
;
renning
(
3
III)
om våren set, skyt plantene nye
skot
;
i
skotet
–
sterkt etterspurd
ting som blir fram-
eller
tilskoten
eller
tillagd
til dømes
garnskot
innskot
samanskot
tilskot
tilbygg til eit hus
;
sval
(
1
I)
tørkehus
;
skytje
Faste uttrykk
sitje som eit skot
vere ein fulltreffar, høve framifrå
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100