Bokmålsordboka
mikkmakk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et mikkmakk | mikkmakket | mikkmakk | mikkmakkamikkmakkene |
Opphav
etter tysk MickmackBetydning og bruk
bryderi, rot (2
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et mikkmakk | mikkmakket | mikkmakk | mikkmakkamikkmakkene |