Bokmålsordboka
kalmus
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kalmus | kalmusen | kalmuser | kalmusene |
Opphav
fra gresk ‘rør, siv’Betydning og bruk
- flerårig vannplante med tykk jordstengel;
- jordstengel av kalmus (1), brukt i folkemedisin;