Bokmålsordboka
kalmus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kalmus | kalmusen | kalmuser | kalmusene |
Opphav
fra gresk ‘rør, siv’Betydning og bruk
- flerårig vannplante med tykk jordstengel;
- jordstengel av kalmus (1), brukt i folkemedisin;