Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
236 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

hodelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av seletøy som legges rundt hodet på hesten
Artikkelside

helde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt halda ‘holde’; av holde

Betydning og bruk

  1. fotband til dyr
    Eksempel
    • sette helde på hesten
  2. bøyle av tre
    Eksempel
    • reiphelde
Artikkelside

bissel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt beizl; beslektet med bite

Betydning og bruk

  1. del av seletøy (med munnbitt) som legges rundt hodet på hesten
Artikkelside

kløv 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klyf; av kløvje

Betydning og bruk

todelt bør (1, 1) som henges over ryggen på lastedyr
Eksempel
  • binde kløva på hesten
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside

kuske

verb

Betydning og bruk

kjøre vogn som kusk
Eksempel
  • i år har han kusket hesten inn til seier i 12 av 17 løp
Artikkelside

kum

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kum(me)

Betydning og bruk

  1. større beholder for vatn, gjødsel eller lignende
    Eksempel
    • hesten falt ned i en kum;
    • hun tømte vannet i kummen
  2. stor skål, kar;
Artikkelside

kavalett

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk , opprinnelig ‘liten hest’; jamfør kavaler

Betydning og bruk

  1. dreibar skive (på stativ) som en billedhogger bruker til å forme leire på
  2. i ridning: lite hinder (som hesten traver over)
Artikkelside

flekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flekkr

Betydning og bruk

  1. del av overflate med farge som avviker fra omgivelsene, ofte på grunn av søl
    Eksempel
    • få en stygg flekk på kjolen;
    • fjerne flekker;
    • hesten har en hvit flekk i pannen
  2. plass eller punkt på jorda;
    lite område;
    Eksempel
    • eie en liten flekk med jord;
    • de rørte seg ikke av flekken
  3. Eksempel
    • en mørk flekk på landets rykte

Faste uttrykk

  • ikke komme av flekken
    ikke kunne flytte seg;
    stå fast
    • bilen kom ikke av flekken
  • på flekken
    med det samme;
    med en gang;
    straks
    • bli oppsagt på flekken;
    • hun slo til på flekken
  • på flyende flekken
    med en gang;
    straks
    • kom på flyende flekken!
Artikkelside

jage

verb

Opphav

sent norrønt jaga (dýr); av lavtysk jagen

Betydning og bruk

  1. være på jakt etter;
    forfølge
    Eksempel
    • de jagde slagbjørnen i dagevis;
    • politiet jagde forbryterne
    • brukt som adjektiv
      • føle seg som et jaget dyr
  2. skysse av sted;
    Eksempel
    • jage buskapen på beite;
    • jage noen på dør;
    • jage på flukt
  3. være i sterk fart;
    fare fort
    Eksempel
    • jage av sted i strak galopp
    • brukt som adjektiv
      • storm med jagende skyer;
      • komme i jagende fart
  4. Eksempel
    • angsten jaget gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • en jagende smerte
  5. Eksempel
    • jage etter kjærlighet og lykke;
    • jage fra det ene til det andre

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut fra skjulested;
    støkke (2
    • jage opp vilt
  • jage på
    drive fram;
    skynde seg
    • jage på hesten;
    • jage på for fullt
Artikkelside

Nynorskordboka 150 oppslagsord

helte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere halt
Døme
  • hesten hadde så stygg ei helte
Artikkelside

helde 5

helda

verb

Opphav

av helde (1

Tyding og bruk

setje helde (1 på
Døme
  • helde hesten
Artikkelside

halte

halta

verb

Tyding og bruk

  1. vere halt;
    gå ujamt;
    dra på foten
    Døme
    • hesten haltar på høgre framfoten;
    • halte og hinke
    • brukt som adverb:
      • ho kom haltande
  2. i overført tyding: fungere dårleg;
    vere lite treffande
    Døme
    • samanlikninga haltar
  3. i overført tyding: ha mangelfull rytme
    Døme
    • det siste verset haltar litt
Artikkelside

havre

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hafri, truleg av hafr ‘bukk’

Tyding og bruk

  1. gras- og kornslag med hengande småaks i open topp;
    Avena sativa
    Døme
    • dyrke havre
  2. korn av dyrka havre;
    Døme
    • gje hesten havre;
    • brød med havre
Artikkelside

nøyte 2

nøyta

verb

Opphav

jamfør nøyte (1

Tyding og bruk

Døme
  • nøyte på hesten

Faste uttrykk

  • nøyte seg
    skunde seg;
    henge i
    • no må de nøyte dykk!
Artikkelside

gammal, gamal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Tyding og bruk

  1. som har levd lenge;
    merkt av elde
    Døme
    • ein gammal mann;
    • den gamle kvinna;
    • den gamle hesten;
    • gamle folk;
    • bli gammal og grå;
    • bli gammal før tida
    • brukt som substantiv
      • dei gamle i samfunnet;
      • både gamle og unge var samla
  2. om ting: som har vore til eller vore i bruk lenge;
    dårleg som følgje av elde;
    Døme
    • ei gammal stove;
    • gamle klede;
    • ein gammal ljå;
    • ei verdifull gammal sølje;
    • ta vare på dei gamle trehusa;
    • noko gammalt skrap;
    • gammal mat
    • brukt som adverb
      • det luktar gammalt av fisken
  3. Døme
    • gamle segner;
    • gamle viser;
    • gamle sanningar;
    • den same gamle leksa;
    • på den gamle måten
    • brukt som substantiv:
      • gammalt og nytt side om side;
      • fortelje gammalt
  4. med opphav i fortida;
    som har eksistert lenge (slik det no er)
    Døme
    • gamle vener;
    • gammal usemje;
    • gammal venskap;
    • gammal gjeld;
    • garden er gammal i ætta
  5. som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke eller liknande;
    Døme
    • ein gammal tråvar;
    • du er den gode gamle;
    • vere gammal i tralten;
    • han vart ikkje gammal der i garden
  6. som var før;
    tidlegare
    Døme
    • den gamle vegen gjekk der;
    • i det gamle Hellas;
    • den gamle og den nye formannen;
    • dei gamle romarane;
    • den gamle teljemåten;
    • det gamle året
    • brukt som adverb
      • gammalt var det slik
  7. av ein viss alder
    Døme
    • ho er ti år gammal;
    • kor gammal er du?
    • eg er like gammal som du;
    • ho er ikkje gammal nok til å byrje på skulen

Faste uttrykk

  • den gamle verda
    fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika;
    til skilnad frå den nye verda
  • etter gammalt
    som før i tida
    • slik seier dei etter gammalt
  • frå gammal tid
    frå langt attende i tid
    • kjende julesongar frå gammal tid
  • frå gammalt av
    frå langt attende i tid (og framleis)
    • her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • i gamle dagar
    før i tida
  • i gammal tid
    før i tida
  • med det gamle
    som før;
    uendra
  • på sine gamle dagar
    i alderdomen
Artikkelside

rygge, ryggje

rygga, ryggja

verb

Opphav

av rygg

Tyding og bruk

  1. fare, gå, køyre baklengs;
    attre seg;
    Døme
    • rygge inn i garasjen
  2. få til å gå (styre, køyre) baklengs
    Døme
    • rygge hesten, bilen
  3. leggje eller ta på ryggen
    Døme
    • rygge høyet

Faste uttrykk

  • rygge tilbake
    ikkje våge å gje seg i kast med;
    vike for
    • dei ryggar tilbake for ansvar;
    • han rygga tilbake for tanken på å nytte makt
Artikkelside

lyte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lýti, av ljótr ‘stygg’

Tyding og bruk

feil, mangel, skade;
Døme
  • latterleggjering av fysiske lyte;
  • det finst ikkje lyte på hesten

Faste uttrykk

  • utan plett og lyte
    perfekt, feilfri
    • akkompagnementet er utan plett og lyte
Artikkelside

kuske

kuska

verb

Tyding og bruk

køyre vogn som kusk
Døme
  • ho kuska hesten fram til siger
Artikkelside

kultdyr, kultusdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som er ein del av ein religiøs dyrking;
jamfør kult (1, 1)
Døme
  • hesten var eit kultdyr
Artikkelside
Side 3 av 15