Bokmålsordboka
kuske
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kuske | kusker | kuska | har kuska | kusk! |
kusket | har kusket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kuska + substantiv | kuska + substantiv | den/det kuska + substantiv | kuska + substantiv | kuskende |
kusket + substantiv | kusket + substantiv | den/det kuskede + substantiv | kuskede + substantiv | |
den/det kuskete + substantiv | kuskete + substantiv |
Betydning og bruk
kjøre vogn som kusk
Eksempel
- i år har han kusket hesten inn til seier i 12 av 17 løp