Bokmålsordboka
kavalett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kavalett | kavaletten | kavaletter | kavalettene |
Opphav
fra italiensk , opprinnelig ‘liten hest’; jamfør kavalerBetydning og bruk
- dreibar skive (på stativ) som en billedhogger bruker til å forme leire på
- i ridning: lite hinder (som hesten traver over)